Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Storbritannia og Nord-Irland

Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 2794 tegn.

Storbritannia og Nord-Irland (landingress, flagg) (bilde)

Storbritannia og Nord-Irland (landingress, våpen) (bilde)

Storbritannia og Nord-Irland (landingress, plasseringskart) (bilde)

Storbritannia og NordIrland (Hovedkart) (bilde)

Storbritannia og Nord-Irland (snlo-Parlamentet) (bilde)

kongedømme utenfor nordvestkysten av det europeiske kontinent. I tillegg til øya Storbritannia omfattes den nordøstlige delen av øya Irland (provinsen Ulster, 14 120 km2). Channel Islands og Isle of Man inntar statsrettslig en særstilling, og de regnes formelt ikke til kongedømmet. Hovedstad er London.

Storbritannia omfatter også Anguilla, British Virgin Islands, Cayman Islands, The Turks and Caicos Islands og Montserrat i Karibia, Bermuda i nordlige Atlanterhavet, Falkland Islands, South Georgia and the South Sandwich Islands og St. Helena i sørlige Atlanterhavet, British Antarctic Territory i Antarktis, Pitcairn Island i Stillehavet, British Indian Ocean Territory i Indiske hav og Gibraltar i Sør-Europa.

Landets økonomiske og politiske makt har i stor grad bygd på den ledende posisjonen landet fikk gjennom den industrielle revolusjon. Storbritannia utviklet seg til verdens mektigste industrinasjon med en økonomi som var basert på kull, jern og stål, tekstilindustri, skipsbygging og utenrikshandel. Skipsfarten har spilt en viktig rolle i landets historie, men har etter hvert avtatt i betydning. Fra midten av 1700-tallet og gjennom 1800-tallet etablerte Storbritannia verdenshistoriens største imperium. I løpet av 1900-tallet gikk størstedelen av imperiet tapt, men Storbritannia er likevel å regne som en verdensmakt både økonomisk og kulturelt. Frihandelstanken og parlamentarismen er ideer som har sin opprinnelse i Storbritannia, og engelsk språk er blitt et av de store verdensspråkene. Det britiske samfunn preges fortsatt av en sterkere klassedeling enn det som er vanlig ellers i Europa. Integrasjonsprosessen i forhold til EU og konflikten i Nord-Irland er temaer som har preget landet i 1990-årene.

En rekke unioner, med England som dominerende part, dannet grunnlaget for landet. Wales og Skottland ble med etter unionsavtaler fra henholdsvis 1536 og 1707. Irland kom med i 1800. I 1921 brøt deler av Irland ut og dannet Republikken Irland (Eire).

Kongerikets enkelte deler

Areal km2 Innb. (2007)
England 130 423 50 763 000
Skottland 77 179 5 117 000
Wales 20 766 2 966 000
Nord-Irland 13 570 1 742 000