Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 996 tegn.

Svalbardtraktaten, internasjonal avtale som sikrer Norge suvereniteten over Svalbard. Traktaten ble inngått 9. feb. 1920 og trådte i kraft 14. aug. 1925. Den var da ratifisert av Nederland, Storbritannia, Danmark, USA, Italia, Frankrike, Sverige, Norge og Japan. Russland (Sovjet-Russland) var på den tid ikke anerkjent, men bestemmelsene ble også gjort gjeldende for russiske/sovjetiske innbyggere. Senere ble traktaten ratifisert av bl.a. Sovjetunionen/Russland og Canada, i alt 39 land (per 2006).

Traktaten slår fast Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over Svalbard, inklusive Bjørnøya, og norske lover og regler gjelder for området. Samtidig er det full anledning for borgere av alle signatarlandene til å bosette seg og å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske i området. Svalbard er i tillegg definert som demilitarisert område.

For håndhevelsen og praktiseringen av bestemmelsene i Svalbardtraktaten, se Svalbard (historie).