Alevitter, eller alevier, er medlemmer av et tyrkisk religionssamfunn med røtter i sjiaislam. Antallet alevi-muslimer i Tyrkia er usikkert, men trolig utgjør de 15–20 prosent av befolkningen.
De tyrkiske alevi-muslimene er beslektet, men ikke identiske med syriske alawitter.
Lære
Læremessig legges stor vekt på Ali ibn Abi Talibs gudgitte privilegier. Alevittene bruker ikke moskeer og krever ikke at bønnen forrettes i bønneretningen mot Kaba i Mekka. I stedet for ramadan-fasten praktiseres en ti dagers faste i muharram. Sentralt i kulten står aynicem, fellesskapets samling. Både menn og kvinner deltar, og som del av ritualet hører religiøse sanger og dans. Religiøs kunnskap er delt i fire trinn – det siste og høyeste trinnet består av esoterisk, hemmelig kunnskap og kan bare nås av et lite antall innviede.
Historie
Alevittene har gjennom historien vært utsatt for sterkt religiøst og sosialt press fra sunnimuslimsk hold. Tyrkisk sekularisme på 1900-tallet ble støttet av mange alevitter, men fremveksten av militante islamske grupper etter 1960 har vært en medvirkende årsak til stor utvandring av alevitter til Vesten. En alevittisk vekkelse og fornyelse fant sted i 1980-årene og førte til grunnleggelse av organisasjoner som ivaretar alevittisk kultur og religiøse interesser – tre slike organisasjoner finnes i Norge.
