Askeonsdag er en benevnelse som brukes i mange land om den første onsdag etter fastelavnssøndag. I den norske kirkes katolske periode (altså før reformasjonen) innledet askeonsdag den såkalte langfasten som varte helt til påske. Betegnelsen askeonsdag kommer av at angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen.
Det kirkelige ritualet i middelalderen
Fra og med askeonsdagen ble det slutt på den løsslupne livsførselen og overspisingen som kulminerte på feitetirsdag dagen før. At dagen var en av kirkeårets store botsdager, kom også til uttrykk gjennom liturgien. I middelalderen ble det hengt opp en duk foran alteret som ble hengende i hele fastetiden. Alterskap ble gjerne lukket og helgenbilder dekket til. Før messen ble asken innviet mens det ble lest bønner.
I middelalderen møtte de troende i kirken med botsklær og med aske i håret. Uttrykket å kle seg i sekk og aske er et gammelt jødisk ritual som uttrykk for anger eller sorg. Etter hvert ble det noen steder vanlig at presten tegnet et kors på pannen til alle som var til stede ved gudstjenesten. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot. Under handlingen fremsa presten følgene formular på latin: Memento homo quia pulvis es et in pulverem reverteris. Oversatt til norsk: «Husk, menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støvet». Dette var, ifølge Bibelen, Guds ord til Adam og Eva etter syndefallet.
Markering av askeonsdag i moderne tid
Ved revisjonen av den romersk-katolske liturgi i 1969 ble det innført et foretrukket alternativt formular som er hentet fra Markusevangeliets kapittel 1, vers 15: Vend om og tro på evangeliet.
Askeonsdag blir i dag markert på forskjellig måte av kristne som tilhører ulike trosretninger. Det gjelder katolikker, anglikanere, lutheranere, metodister, presbyterianere og noen baptister. I den katolske kirke er askeonsdag faste- og abstinensdag, hvor man ikke skal spise kjøtt). Biskopene i de nordiske land har gitt disse bestemmelsene en mild fortolkning: «Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse.»
Den romersk-katolske kirkes strenghet når det gjelder sakramentene, gjelder ikke med hensyn til utdeling av aske på askeonsdag. Asken kan deles ut ved et enkelt ritual til alle og det kan skje nærmest hvor som helst. Handlingen kan også utføres av legfolk; asken må imidlertid være velsignet av en geistlig. Ideelt sett skal asken som benyttes stamme fra palmegreiner som ble brukt ved gudstjenesten palmesøndagen året før. Etter messen blir disse samlet og senere brent. Asken blir ofte blandet med olje.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Sven Helander: Askonsdag, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelaldere, bind 1.
