Grafitt, meget bøyelig og bløtt mineral med svart farge og strek. Mineralet er så bløtt at det farger papir svart. Grafitt er den alminnelige modifikasjon av krystallisert karbon. Men karbon er polymorft og ved høyt trykk vil diamant være den stabile fase. Mens diamant krystalliserer kubisk, er grafitt bygd opp av et heksagonalt krystallgitter, hvor karbonatomene ligger i sjikt. Dette forklarer den fullkomne, bladaktige spaltbarheten.
Anvendelse
Grafitt brukes i smelteverk og metallindustri til ildfaste digler, støpeformer, og ligende, da den tåler nesten 4000 °C. Dessuten brukes grafitt til belegg i bremsetromler, som smøremiddel og i blyanter, batterier, anoder, med mer.
Forekomst
Som naturlig mineral finnes grafitt særlig i metamorfe bergarter og kan bli en vesentlig bestanddel av såkalte grafittskifere; i Norge for eksempel ved Skaland på Senja, Jennestad i Sortland og Holandsfjord i Nordland.
Mange grunnfjellsgneiser fører litt grafitt (særlig i Kongsberg–Bamble-området). For øvrig er det grafitt i metamorf alunskifer både i fjellkjedestrøkene og i Oslofeltet.
Produksjon
Verdensproduksjonen av naturlig grafitt er på cirka 600 000 tonn per år, med Kina, India, Mexico, Brasil og Madagaskar som de viktigste produsentland. Den beste grafittkvalitet får man fra Sri Lanka.
Såkalt amorf grafitt (som i virkeligheten er kryptokrystallinsk) dannes i metamorfe steinkullsleier og brytes blant annet i Kaukasus, Ural, Mexico og Korea.
I Norge har Skaland Grafitverk produsert for omkring 19 millioner kroner hvert år de siste årene (ca. 9000 tonn). Verket ble slått konkurs mars 2003, men gjenoppstod under nye eiere senere samme år.
Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Kjemisk formel | C |
| Hardhet | 1–2 |
| Massetetthet | 2,23 g/cm³ |
| Krystallsystem | Heksagonalt |
