Tendenslitteratur, litterære tekster som bevisst søker å formidle sosiale, politiske, moralske eller religiøse synspunkter og oppfatninger; ofte i negativ betydning ved at det blir hevdet at ikke-kunstneriske hensyn fortrenger de estetiske krav. For at tendenslitteratur skal kunne aksepteres som høyverdig stilles ofte kravet om at tendensen må være assimilert i verket, slik at ensidighet i tema, fremstilling o.l. ikke blir for påtrengende eller tydelig. Likevel kan man hevde at all litteratur, bevisst eller ubevisst, er tendenslitteratur for så vidt som fortolkning og kritikk finnes latent i verkene. Problemorientert litteratur, f.eks. samfunnskritisk litteratur, særlig under naturalismen og realismen, er et klart eksempel på tendenslitteratur. Ellers hører også satire, utopi, didaktisk diktning til tendenslitteratur.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 847 tegn.
