NS, var et norsk politisk parti, grunnlagt i 1933 og oppløst ved frigjøringen i 1945. Partiet ble ledet av Vidkun Quisling.
Nasjonal Samling var preget av fascistisk tenkning og la seg etter hvert nært opp mot nasjonalsosialismens ideologi. Partiet hyllet tanken om den overlegne «nordiske rase», og samlet opp en rekke av krisetidens misnøyereaksjoner mot parlamentarismen og mot demokratiet mer allment. Partiet var bygd opp på grunnlag av «førerprinsippet», med Quisling som fører for riksorganisasjonen.
Fra 1935, og i enda sterkere grad fra 1938, var partiet også gjennomsyret av antisemittisk tankegods. Innenfor partiet var det en kamporganisasjon, en kvinneorganisasjon og en ungdomsfylking. Etter tysk og italiensk mønster dannet NS også egne halvmilitære stormtropper, Hirden.
Oppslutning ved valg
Ved stortingsvalget i 1933 stilte NS flere lister, men oppnådde bare 27 850 stemmer. Ved stortingsvalget i 1936 og kommunevalget i 1937 gikk partiet ytterligere tilbake. Valgnederlaget førte til motsetninger innad i partiet, og mange meldte seg ut.
Okkupasjonstiden
Frem til utbruddet av andre verdenskrig førte NS en tilbaketrukket tilværelse, men da Quisling dannet sin «regjering» 9. april 1940 etter tyskernes angrep på Norge, trådte partiet åpent frem som en støtteorganisasjon for den tyske okkupasjonsmakten. Dette ble ytterligere understreket ved reichskommissar Terbovens forordning den 25. september 1940, som nedla forbud mot alle andre partiorganisasjoner.
På dette grunnlaget fikk Nasjonal Samling en viss tilslutning, blant annet fra kretser som regnet med tysk seier. I april 1940 hadde NS trolig bare noen hundre medlemmer; i desember var antallet steget til rundt 22 000, og medlemstallet kulminerte i november 1943 med 43 400 voksne medlemmer.
NS stilte et flertall av medlemmene i det såkalte kommissariske statsråd fra 25. september 1940, og ble i 1942 «det statsbærende parti» i Norge. Quisling hadde da fått tittelen «ministerpresident» og dannet en «nasjonal regjering» (Statsakten). Ved propaganda for den nasjonalsosialistiske ideologien, understøttet av sterkt press på forskjellige samfunnsgrupper og ved dannelsen av militære formasjoner til bruk mot sabotasjehandlinger eller til frontinnsats på tysk side, bidro NS til å støtte okkupasjonsmakten.
Ved provisorisk anordning av den norske regjering i London 22. januar 1942 ble medlemskap i partiet erklært straffbart, og NS-medlemmer ble under rettsoppgjøret etter krigen kollektivt tiltalt for landssvik.
Les mer i Store norske leksikon
- Hirden
- landssvikoppgjøret
- Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon
- Norge under andre verdenskrig
- samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten i Norge
- Stortingsvalg i Norge 1882–2017
Eksterne lenker
- «NS-medlemmene: Hvem var de?» – Norgeshistorie.no
- Om Nasjonal Samling i HL-senterets kunnskapsdatabase
Litteratur
- Brevig, Hans Olaf og Ivo de Figueiredo: Den norske fascismen. Nasjonal samling 1933–1940, 2002.
- Dahl, Hans Fredrik: En fører blir til, 1991.
- Dahl, Hans Fredrik: En fører for fall, 1992.
- Dahl, Hans Fredrik: Norsk idéhistorie, b. 5: De store ideologienes tid, 2001
- Dahl, Hans Fredrik m.fl.: Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder, [3. utg.], 1995
- Jensen, Tom B.: Nasjonal samlings periodiske skrifter 1933-1945 : en bibliografi, 1992
- Jensen, Tom B. & Hans Fredrik Dahl: Parti og plakat : NS 1933-1945, 1988
- Loock, Hans-Dietrich: Quisling, Rosenberg og Terboven : Den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp, 1972.
- Sørensen, Øystein: Hitler eller Quisling? : ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945, 1989
- Sørensen, Øystein: Solkors og solidaritet : høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930 - 1945, 1991
