Spanter er de innvendige ribbene stående på rekke i et skrog, og utgjør båtens bærende konstruksjon. Disse strekker seg på tvers ut fra kjølen og opp hele skipssiden.
Spantets oppbygning
I tradisjonelle trebåter er spantene laget med ulike teknikker. Den mest fordelaktige er bøyde emner, kalt krumholt, som er sterke og lett lar seg tilpasse skrogets form. Rette emner med tre kan også sages til, men det går på bekostning av bruddstyrke. Tynne emner, kalt laminat, bøyes til og limes sammen slik at de får en større bruddstyrke. Noe liknende kan også gjøres ved å bøye til planker ved hjelp av damp, men disse må stå tettere for å gi skroget styrke. På større skip kan det være nødvendig å lage et spant i flere seksjoner, og dette deles ofte inn i kjølspant, mellomspant og toppspant.
I konstruksjon av stålskip vil de ønskelige dimensjonene være enklere å lage siden stålet kan formes i større grad enn trevirke. I tillegg er det normalt at stålskrog har spant som går på langs av skipet, som gjør at avstanden mellom spantene kan være større. Når konstruksjonen av spant er ferdig, kan skrogets skipsside, gjerne kalt hud, legges på. For trebåter vil dette bestå av kravell- eller klinklagte hudplanker, mens stålskrog benytter stålplater.
Bruken av spant er en balanse mellom vekt og styrke på fartøyet. Et skrog der skipshuden skal bære konstruksjonen må være uhensiktsmessig tykk, og øker derfor vekten betraktelig. Spant som bærende konstruksjon vil derfor stive av skroget, men senke vekten. Mengden spant er avhengig av bruken og varierer mye. Fridtjof Nansens polarskute Fram var bygget for å stå imot trykket fra skruis, og avstanden mellom hvert spant var derfor kort. En typisk te-klipper som Cutty Sark var derimot bygget for hastighet, og vekten ble blant annet begrenset ved å bruke færre spant.
