Tennmiddel, innretning som brukes for å tenne drivladningen i ammunisjon, innlede sprengkjeden i et sprengmiddel (se sprenghette), eller sette i gang en brann. Tennmidler til militære formål kalles gjerne tennammunisjon.
Typer
Tennhette
Tennhetten er vanligvis plassert i bunnen av en hylse og settes av ved slag fra en tennstift. Tennhetten inneholder nok tennsats til å sette av kruttladningen i mindre våpen. Tennsatsen består av oksidasjonsmiddel, for eksempel kaliumklorat, og brensel i form av svovelforbindelser som antimonsulfid og bly-tiocyanat. Initialsprengstoff som knallkvikksølv eller blyazid, og harde partikler, for eksempel glasspulver, blir ofte tilsatt for å øke følsomheten.
Elektrisk tennhode
Elektrisk tennhode er som oftest en glødetråd omgitt av en varmefølsom tennsats (blymononitroresorcinat) sammen med klorat og bindemiddel. Flere slike tennhoder kan kobles i samme strømkrets. Til bruk i ammunisjon kan tennsatsen gjøres elektrisk ledende slik at glødetråden kan sløyfes.
Friksjonstenner
Friksjonstenneren har en tråd som raskt trekkes gjennom en tennsats og antenner denne ved friksjonsvarmen som oppstår. Tennsatsen består av kaliumklorat, antimonsulfid, glasspulver og svovel.
Sekundær tennladning
Stikkflammen fra den primære ladningen i tennmiddelet er ofte for svak til å antenne sprengladningen og må forsterkes gjennom en sekundær tennladning. Denne bestod før av svartkrutt, men nå brukes også blandinger av metall og oksiderende salter.
Utforming og anvendelse
Tennmiddelet kalles etter utformingen tennskrue, tennrør, tennpatron, tennboks eller rett og slett kruttenner.
De tre første brukes i ildvåpen av større kaliber. Tennboks brukes i rakettmotorer, og kruttennere ved kommersiell virksomhet.
