Klippedue er en fugleart i duefamilien. Den er blågrå som skogdue, men har hvit overgump og to brede, svarte bånd tvers over vingen. Den er 31-34 centimeter lang, har et vingespenn på 63-70 centimeter og veier 300-410 gram. Et vilt individ fra Storbritannia ble 8 år og 1 måned, mens tamme individer er rapportert til å bli 35 år gammel. Klippedue er stamform til tamduer, inkludert brevduer, og dermed også bydue. Per nå har vi ikke ville bestander av klippedue i Norge.
Utbredese
Den egentlige utbredelsen av klippedue er vanskelig å bestemme grunnet domestisering og utsetting flere steder i verden. Klippeduer hekker nå på Færøyene, De britiske øyer og langs kystene av Vest-Europa, rundt Middelhavet, deler av Nord-Afrika og vestlige deler av Asia. Klippeduer skal ha hekket i fjellvegger på øyer utenfor Stavanger til inn i 1880-årene.
Formering
Hekkebiologi ligner mye på den hos bydue. Hannene velger reirlokasjon og prøver å tiltrekke seg hunnene. Klippeduer kan ha opptil 6 kull årlig, og kan hekke gjennom hele året hvis omstendighetene tillter det. Hannen samler mesteparten av reirmateriale som hunnen tilpasser i reiret til en enkel reirkonstruksjon. Hunnen legger mellom 1-3 egg, men 2 er mest vanlig. Eggene er hvite og omtrent 4 centimeter lange. Eggene ruges i 18 dager, der begge kjønnene deltar i rugingen. Ungene blir i reiret i 4-5 uker, og lengre i kull som legges i vinterhalvået.
Vandringer
Klippeduer er for det meste standfugler, selv om enkelte populasjoner kan ha tidvise forflytninger.
Næring
Klippeduer spiser for det meste frø, frukt og invertebrater. De søker oftest etter mat i flokk, og det skjer som regel på bakken. Klippeduer kan, som en rekke andre duearter, suge opp vann når de drikker. Dette er i kontrast til de aller fleste andre fuglearter, som må fylle nebbet med vann og legge hodet bakover for å kunne drikke det. Dette slipper altså klippeduene.
