Askeonsdag er en benevnelse som brukes i mange land om den første dagen i fastetiden, onsdag etter fastelavnssøndag. Navnet askeonsdag kommer av at de troende i noen kristne trossamfunn får drysset aske over hodet eller blir påført et kors av aske i pannen.
I Den katolske kirke er askeonsdag en dag for faste og abstinens, hvor man ikke skal spise kjøtt. De katolske biskopene i de nordiske landene har gitt disse bestemmelsene en mild fortolkning: «Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse.»
Askeonsdag blir i dag markert på forskjellig måte av kristne som tilhører ulike trosretninger. Det gjelder katolikker, anglikanere, lutheranere, metodister, presbyterianere og noen baptister.
Det kirkelige ritualet i middelalderen
I den katolske perioden i Norge (altså før reformasjonen) innledet askeonsdag den såkalte langfasten, en streng fastetid som varte helt til påske. Dagene før askeonsdag, fastelavn, var preget av feiring og fest. Fra og med askeonsdagen ble det slutt på den løsslupne livsførselen og overspisingen som kulminerte på fetetirsdag dagen før. At dagen var en av kirkeårets store botsdager, kom også til uttrykk gjennom liturgien. I middelalderen ble det hengt opp en duk foran alteret som ble hengende i hele fastetiden. Alterskap ble gjerne lukket og helgenbilder dekket til. Før messen ble asken innviet mens det ble lest bønner.
I middelalderen møtte de troende i kirken med botsklær og med aske i håret. Uttrykket å kle seg i sekk og aske var et gammelt jødisk ritual som uttrykk for anger eller sorg. Etter hvert ble det noen steder vanlig at presten tegnet et kors på pannen til alle som var til stede ved gudstjenesten. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot. Under handlingen fremsa presten følgene formular på latin: Memento homo quia pulvis es et in pulverem reverteris. Oversatt til norsk: «Husk, menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støvet». Dette var, ifølge Bibelen, Guds ord til Adam og Eva etter syndefallet.
Markering av askeonsdag i moderne tid
Ved revisjonen av den romersk-katolske liturgi i 1969 ble det innført et foretrukket alternativt formular som er hentet fra Markusevangeliets kapittel 1, vers 15: Vend om og tro på evangeliet.
Den romersk-katolske kirkes strenghet når det gjelder sakramentene, gjelder ikke med hensyn til utdeling av aske på askeonsdag. Asken kan deles ut ved et enkelt ritual til alle og det kan skje nærmest hvor som helst. Handlingen kan også utføres av legfolk; asken må imidlertid være velsignet av en geistlig. Ideelt sett skal asken som benyttes stamme fra palmegreiner som ble brukt ved gudstjenesten palmesøndagen året før. Etter messen blir disse samlet og senere brent. Asken blir ofte blandet med olje.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Sven Helander: Askonsdag, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelaldere, bind 1.
