Versj. 12
Denne versjonen ble publisert av Ellen Karoline Gjervan 24. februar 2023. Artikkelen endret 273 tegn fra forrige versjon.

Farse er en form for komedie som er preget av en grovkornet, folkelig eller parodisk humor. Farsen gjør gjerne bruk av karikerte figurer, situasjonskomikk og lytekomikk. Handlingen er typisk preget av innviklede og usannsynlige intriger, og tempoet er raskt.

I overført betydning brukes ordet om en prosess eller situasjon som har gått galt på et så absurd vis at situasjonen har blitt ufrivillig komisk.

Farsens opprinnelse er uklar. Flyaker-farsen (600–400 fvt.) og Atellaner-farsen (cirka 300 fvt.), begge fra Sør-Italia, har muligens forbindelse tilbake til greske satyrspill. Elementer fra farsen finnes i den romerske komedien (Plautus og Terents), og farsen levde videre i middelalderen i form av lavkomiske innslag i mysteriespillene, og i repertoaret til profesjonelt markedsteater ved omreisende gjøglere.

Det italienske renessanseteateret, med commedia dell'arte-formen, bygget videre på denne folkelige farsetradisjonen, og påvirket igjen den franske 1600-tallskomedien. Fra 1400-tallet finnes selvstendig skrevne farser; de franske sotties (også stavet soties, korte, satiriske sketsjer med farsepreg) og de tyske Fastnachspiele (satiriske karnevalspill, ofte fremført på offentlige steder). Mest kjent fra denne perioden er den franske farsen Advokat Pathelin fra 1460-årene. I England var det på 1700- og 1800-tallet alminnelig med korte, farsepregede sketsjer enten før eller etter en tragediefremførelse. På 1800- og tidlig på 1900-tallet blomstret farsen som folkelig underholdning med blant annet Georges Feydeau i Frankrike, Franz Arnold og Ernst Bach i Tyskland og Arthur Wing Pinero i England.

I 1970- og 1980-årene ble Dario Fo kjent for sitt politiske farseteater. I samme periode var Alan Ayckbourn en svært produktiv og svært populær farseforfatter i Storbritannia. John Cleese og Connie Booths Fawlty Towers (med norsk tittel Hotell i særklasse, en TV-serie i to sesonger, som første gang ble sendt på BBC i 1975 og i 1979) var en TV-farse med stor popularitet. Norske TV-seere vil også huske Arnold & Bach-farsen Den spanske flue (1913), som NRK har vist med høye seertall gjentatte ganger siden 1990.Selv om det for tiden ikke skrives mange nye farser for teater, så spilles stadig farser som for eksempel Michael Frayn sin farse Noises off (1982, filmatisert i 1992), spilt i Norge som Panikk i kulissene.