Nasjonal Samling

Versj. 20

Denne versjonen ble publisert av Torgeir Ekerholt Sæveraas 10. april 2023. Artikkelen endret 431 tegn fra forrige versjon.

Nasjonal Samling, forkortet NS, var et norsk politisk parti, grunnlagt av Vidkun Quisling i 1933. Han var leder for partiet fram til det ble oppløst ved frigjøringen i 1945. Under under andre verdenskrig inngikk partiet samarbeid med den den tyske okkupasjonsmakten. For de fleste nordmenn var NS-medlemmene dermed landssvikere. Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Quisling og enkelte andre medlemmer av partiet dømt til døden og henrettet, mens de øvrige medlemmene ble straffet med fengsel, tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter, samt ulike økonomiske straffer.

Ideologi og organisasjon

Nasjonal Samling var preget av fascistisk tenkning og la seg etter hvert nært opp mot nasjonalsosialismens ideologi. Partiet hyllet tanken om den overlegne «nordiske rase», og samlet opp en rekke av krisetidens misnøyereaksjoner mot parlamentarismen og mot demokratiet mer allment. Partiet var bygd opp på grunnlag av «førerprinsippet», med Quisling som fører for riksorganisasjonen.

Fra 1935, og i enda sterkere grad fra 1938, var partiet også gjennomsyret av antisemittisk tankegods. Innenfor partiet var det en kamporganisasjon, en kvinneorganisasjon og en ungdomsfylking. Etter tysk og italiensk mønster dannet NS også egne halvmilitære stormtropper, Hirden.

Oppslutning ved valg

Ved stortingsvalget i 1933 stilte NS flere lister, men oppnådde bare 27 850 stemmer. Ved stortingsvalget i 1936 og kommunevalget i 1937 gikk partiet ytterligere tilbake. Valgnederlaget førte til motsetninger innad i partiet, og mange meldte seg ut.

Okkupasjonstiden

Frem til utbruddet av andre verdenskrig førte NS en tilbaketrukket tilværelse, men da Quisling dannet sin «regjering» 9. april 1940 etter tyskernes angrep på Norge, trådte partiet åpent frem som en støtteorganisasjon for den tyske okkupasjonsmakten. Dette ble ytterligere understreket ved reichskommissar Terbovens forordning den 25. september 1940, som nedla forbud mot alle andre partiorganisasjoner.

På dette grunnlaget fikk Nasjonal Samling en viss tilslutning, blant annet fra kretser som regnet med tysk seier. I april 1940 hadde NS trolig bare noen hundre medlemmer; i desember var antallet steget til rundt 22 000, og medlemstallet kulminerte i november 1943 med 43 400 voksne medlemmer.

NS stilte et flertall av medlemmene i det såkalte kommissariske statsråd fra 25. september 1940, og ble i 1942 «det statsbærende parti» i Norge. Quisling hadde da fått tittelen «ministerpresident» og dannet en «nasjonal regjering» (Statsakten). Ved propaganda for den nasjonalsosialistiske ideologien, understøttet av sterkt press på forskjellige samfunnsgrupper og ved dannelsen av militære formasjoner til bruk mot sabotasjehandlinger eller til frontinnsats på tysk side, bidro NS til å støtte okkupasjonsmakten.

Ved provisorisk anordning av den norske regjering i London 22. januar 1942 ble medlemskap i partiet erklært straffbart, og NS-medlemmer ble under rettsoppgjøret etter krigen kollektivt tiltalt for landssvik.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Brevig, Hans Olaf og Ivo de Figueiredo: Den norske fascismen. Nasjonal samling 1933–1940, 2002.
Dahl, Hans Fredrik: En fører blir til, 1991.
Dahl, Hans Fredrik: En fører for fall, 1992.
Dahl, Hans Fredrik: Norsk idéhistorie, b. 5: De store ideologienes tid, 2001
Dahl, Hans Fredrik m.fl.: Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder, [3. utg.], 1995
Jensen, Tom B.: Nasjonal samlings periodiske skrifter 1933-1945 : en bibliografi, 1992
Jensen, Tom B. & Hans Fredrik Dahl: Parti og plakat : NS 1933-1945, 1988
Loock, Hans-Dietrich: Quisling, Rosenberg og Terboven : Den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp, 1972.
Sørensen, Øystein: Hitler eller Quisling? : ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945, 1989
Sørensen, Øystein: Solkors og solidaritet : høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930 - 1945, 1991