Young-planen, plan for Tysklands betaling av krigserstatninger etter den første verdenskrig, vedtatt august 1929 til avløsning av Dawes-planen. Young-planen fastsatte en 59-årig avbetalingsperiode; Tyskland skulle betale i alt 36½ milliarder Reichsmark. Den internasjonale oppgjørsbank i Basel skulle oppsamle og fordele erstatningssummene.
I forhold til Dawes-planen betydde Young-planen en lettelse for Tyskland, idet årsbidragene var mindre og den finansielle kontroll utenfra bortfalt. Allerede 1931 så Tyskland seg ikke lenger i stand til å oppfylle planens forpliktelser. Hoover-moratoriet satte Young-planen foreløpig ut av funksjon, og på grunn av de følgende begivenheter mistet den sin betydning.
Navnet er etter den amerikanske finansmann Owen D. Young (1874–1962).
