Thomas Young, britisk lege og vitenskapsmann, fra 1801 professor ved Royal Institution i London, oppfant instrumenter til å måle øyets optiske egenskaper, forklarte akkomodasjonen og fremsatte den antagelse at øyets fargeoppfatning skyldes tre slags organer på netthinnen, følsomme for henholdsvis rødt, grønt og blått. Young studerte elastiske deformasjoner i faste legemer og definerte elastisitetsmodulen (Youngs modul); undersøkte interferens ved overflatebølger på vann, og overførte resultatene til lys i et berømt eksperiment som viste at også lys gir interferens og derfor kan oppfattes som bølgebevegelse.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 626 tegn.
