Samskriving av NBL- og SNL-artikkel. SKAL GJØRES AV REDAKSJONEN, ikke av fagansvarlige.
var en norsk-amerikansk fysiker, sivilingeniør, bedriftsleder og filantrop. Han etablerte teknologiselskapet Kavlico Corporation og Kavli Foundation, som arbeider for å fremme grunnforskning.
Kavli hadde eksamen fra Norges tekniske høgskole fra 1955. I 1956 utvandret han til USA, hvor han fikk jobb i det Los Angeles-baserte firmaet Crescent Engineering and Research, som utviklet sensorer for kontrollsystemene på Atlas-raketter. I 1958 grunnla han Kavlico Corporation i California, som ble blant verdens største leverandører av sensorteknologi til bil-, fly- og romfartsindustrien.
I 2000 solgte han selskapet og opprettet stiftelsen Kavli Foundation, som skal fremme grunnforskning til beste for menneskeheten og skape større offentlig forståelse for forskningens vilkår. Kavli var styreleder i stiftelsen. Stiftelsen har opprettet flere forskningsinstitutter i USA, Nederland, Kina og Japan. I 2013 var det 17 slike institutter innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap, nevrovitenskap og teoretisk fysikk. Stiftelsen har også finansert forskning ved en rekke universiteter, blant annet forskning på nevrovitenskap ved NTNU i Norge.
Kavliprisene
I 2005 tok Fred Kavli initiativet til å opprette de tre Kavliprisene, i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisene ble etablert som et samarbeid mellom Kavli Foundation, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet. Prisene ble første gang delt ut i 2008 og har siden vært utdelt annethvert år. Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som organiserer juryarbeidet og deler ut prisene.
Utmerkelser
For sin innsats ble han hedret med innvalg i The American Academy of Arts and Sciences. Han var også æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
TEKST FRA NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON (skrevet av Ingrid Spilde)
Den norske ingeniøren Fred Kavli slo seg opp som forretningsmann i USA og endte som milliardær og filantrop, en inkarnasjon av den amerikanske drømmen. Han bygde opp teknologigiganten Kavlico Corporation i California. I 2000 solgte han selskapet og siden arbeidet han for å fremme grunnforskning som kan gagne menneskeheten. Som et ledd i denne innsatsen opprettet han blant annet flere forskningspriser.
Kavli vokste opp sammen med foreldrene og tre søsken på en liten gård i Eresfjord i Møre og Romsdal. Omgitt av det veldige nordvestlandske landskapet begynte Kavli tidlig å gruble over universets og naturens mysterier. Interessen for filosofi og vitenskap modnet gjennom ungdomsårene ved Firda Landsgymnas, der han tok examen artium 1949: «Jeg utviklet mitt livssyn den gangen, og det har ikke forandret seg.» Kavli ble en filantrop med tro på mennesket og et sterkt ønske om å gjøre en innsats for menneskeheten.
Kavli viste allerede som 13-åring stor sans for forretninger. Under den annen verdenskrig lagde og solgte han knott (vedkapp som ble brukt til å fyre gassgeneratorer for bl.a. bildrift). Inntektene herfra finansierte skolegang og studier ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Han forsvarte sin diplomoppgave våren 1955 og ble sivilingeniør i teknisk fysikk. Bare tre dager etter gikk han om bord i S/S Stavangerfjord og satte kursen mot Amerika, slik faren hans også hadde gjort i sin ungdom. Kavli måtte jobbe for Canadian Industries Ltd. i Montreal i ett år før han 1956 fikk visum til USA – mulighetenes land. Der var det stor mangel på ingeniører, og Kavli fikk snart en godt betalt jobb i det lille Los Angeles-baserte firmaet Crescent Engineering and Research, som utviklet sensorer for kontrollsystemene på Atlas-raketter.
Etter bare tre års jobberfaring bestemte Kavli seg 1958 for å starte for seg selv, og han annonserte etter investorer i Los Angeles Times. Overraskende nok fikk han snart flere henvendelser. Dermed gikk han i gang med å bygge opp Kavlico Corporation, som 2000 var en av verdens ledende leverandører av trykksensorer, posisjonssensorer og kraftsensorer til romfartøyer, biler og kommersielle og militære fly.
I 2005 solgte Kavli firmaet og etablerte stiftelsen Kavli Foundation med hovedsete i Oxnard, California. Formålet med stiftelsen er å fremme grunnforskning til beste for menneskeheten og skape større offentlig forståelse for forskere og det arbeidet de utfører. Kavli Foundation hadde per 2013 opprettet 17 forskningsinstitutter i Kavlis navn på fagområdene nevrovitenskap, nanovitenskap og astrofysikk. Flere av disse finnes ved store universiteter i USA, men det finnes også Kavli-institutter i Nederland, Kina, Japan og Norge. I 2007 ble Kavli Institute for Systems Neuroscience opprettet på NTNU i Trondheim. Stiftelsen har i tillegg ni professorater i Kavlis navn, og fra og med 2008 blir tre store forskningspriser delt ut av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Kavli-prisene, som består av et diplom, en medalje og et beløp på en million dollar, deles ut hvert annet år til forskere som har gjort betydningsfulle fremskritt innen kategoriene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
Fred Kavli ønsket å støtte grunnforskning som ikke kan anvendes på kort sikt, men som kan gi enorme fordeler i fremtiden. For sin innsats ble han blant annet hedret med innvalg i The American Academy of Arts and Sciences. Han håpet innsatsen skulle inspirere og utdanne folket og vekke interesse for fagene blant unge mennesker både i fødelandet og i hans nye hjemland USA. Kavli uttrykte takknemlighet og hengivenhet overfor landet som tok så godt imot ham: «Jeg kunne ikke, som en utlending og bare tre år etter endt utdanning, ha startet min egen business i noe annet land enn De Forente Stater.»
Kavli gikk bort 21. november 2013.
Kilder og litteratur
- Intervju med Fred Kavli
- opplysninger fra Ivar Svare og Roland Wittje ved NTNU
- Fred Kavlis tale ved annonseringen av Kavliprisene, http://www.dnva.no/remarks_by_fred_kavli.doc
- Kavli Foundations nettsted: http://www.kavlifoundation.org
- D. Overbye: «A Philanthropist of Science Seeks to Be Its Next Nobel», i New York Times, 19. april 2005
- S. Lehrman: «He’ll pay for that», i Scientific American, juli 2005
