Lysberegning, det å beregne nødvendig bestykning av lyskilder for å oppnå en ønsket belysningsstyrke (målt i lux), i et rom eller på et objekt.
Det finnes mange forskjellige beregningsmetoder for belysningsstyrke, samt en rekke apparater, dataprogrammer og apper som kan utføre dette automatisk.
BZ-metoden
BZ-metoden (British Zonal Method) er en enkel manuell virkningsfaktor-metode, som kan benyttes i rektangulære rom hvor lysarmaturene plasseres i et regelmessig rutemønster og alle armaturer er av samme størrelse og har samme lysfordeling.
Metoden er identisk med første trinn i NB-metoden («Nordisk belysningsberegningsmetode»), hvor en også kan gå et trinn videre og ta hensyn til belysningens jevnhet og blendingsforhold.
Utregningsmetode
Midlere belysningsstyrke i et anlegg gis av følgende formel:
E (lux) = Φ · N · η · v / A
- Φ = samlet lysfluks (lm) per armatur
- N = antall lysarmaturer
- A = Rommets/arbeidsplanets areal i m²
- η = lysanleggets virkningsfaktor
- v = vedlikeholdsfaktor (grunnet aldring, nedsmussing o.l.)
Virkningsfaktoren (η) er forholdet mellom den lysfluksen som effektivt treffer arbeidsplanet og den totale lysfluksen som avgis fra lyskilden, angitt i prosent. Virkningsfaktoren er avhengig av rommets dimensjoner og refleksjonen fra flatene; tak, vegger og arbeidsplan. Virkningsfaktoren leses ut fra armaturdokumentasjonen, en tabell som finnes på produsentens datablad.
For å finne virkningsfaktoren må en først beregne romfaktoren, som kan defineres som forholdet mellom arealet av arbeidsplanet og arealet av de loddrette flatene mellom arbeidsplanet og armaturplanet. Formelen for romfaktoren (k) er slik:
k = A / h · (b+l)
- A = arbeidsplanets areal i m²
- h = montasjehøyde i m (avstand mellom arbeidsplan armaturplan)
- b = rommets bredde i m (på tvers av armaturens lengdeakse)
- l = rommets lengde (parallelt med armaturens lengdeakse)
Vedlikeholdsfaktoren i et belysningsanlegg defineres som forholdet mellom minimum vedlikeholdt belysningsstyrke og den belysningsstyrken anlegget hadde da det var nytt. Alle lyskilder har en viss reduksjon i lysutbytte over tid, samt at armaturene samler støv og skitt. I normalt rene rom er det vanlig å benytte en vedlikeholdsfaktor på 0,8. I spesielt skittent miljø må den settes lavere.
Eksempel på utregning
Vi skal lyssette et lokale som måler 15 x 8 meter, hvor armaturene er montert 3 meter over arbeidsbenkene. Vedlikeholdsfaktoren antas å være 0,8. Det brukes en type lysrørarmatur bestykket med 1x36 Watt (W) lysrør, hvor hvert lysrør har en lysfluks på 3500 lumen (lm).
Først beregnes romfaktoren:
k = (15 · 8) / 3 · (15 + 8) = 1,74
I virkningsfaktortabellen (til høyre) ser vi at romfaktoren ligger omtrent midt mellom 49 og 53 for de aktuelle refleksjonsverdiene. Vi interpolerer og bruker verdien 51, altså faktoren 0,51.
For å finne antall armaturer som er nødvendig for å oppnå den ønskede belysningen tar vi utgangspunkt i ligning 1 ovenfor, og setter N utenfor likhetstegnet:
N = (E · A) / (Φ · η · v) = 500 · (15 · 8) / 3500 · 0,51 · 0,8 = 42,02
For belysningsstyrkens skyld skulle det altså holde med totalt 42 armaturer for å oppnå 500 lux. Det gjenstår da å finne ut om det med dette antallet er mulig å få til en fornuftig plassering av armaturene, samt å oppnå tilstrekkelig jevn belysning.
