Lars Onsager var en norsk-amerikansk kjemiker og fysiker. Han ble i 1968 tildelt Nobelprisen i kjemi for sine grunnleggende arbeider innen irreversibel termodynamikk.
De såkalte Onsagers resiprositetsrelasjoner ga grunnlaget for den moderne teorien om irreversible prosesser. Denne er mye brukt både i fysikk, kjemi og biologi.
Onsager har dessuten gitt fundamentale bidrag til teorier for elektrolytter i den såkalte Debye-Hückel-Onsager-ligningen og for faseomvandlinger i Ising-modellen. Han har også bidratt vesentlig til teorier for kolloider, superfluider og superledere, turbulens, stokastisk analyse, dielektriske materialer og de elektroniske egenskapene til metaller.
Onsager ble utdannet sivilingeniør ved NTH i 1925 og tok doktorgraden ved Yale University i 1935. Han var knyttet til Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich i perioden 1926–1928, til Johns Hopkins University i 1928, til Brown University i 1928–1933 og til Yale University fra 1934 til 1968.
Onsager var æresdoktor ved flere universiteter og mottok en rekke priser.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Hemmer, P.C. m.fl., red.: The collected works of Lars Onsager, 1996
- Njølstad, Olav, red.: Norske nobelprisvinnere, 2005
