Megafauna er store dyr. Ordet er satt sammen av mega- som betyr stor, og fauna som betyr alle dyrene som lever i et bestemt område eller til en bestemt tid.
Størrelse
Det finnes flere ulike definisjoner av megafauna. Mange forskningsarbeider definerer megafauna som dyr som veier 45 kilogram eller mer. Ut fra dette hører hjort, rein, elg og brunbjørn i dag til megafaunaen i Fastlands-Norge. Store individer av ulv er over grensen, mens de aller fleste rådyr er under.
Andre forskere setter grensen for megafauna så høyt som et tonn. Ut fra denne avgrensingen, finnes det ingen megafauna på land i Norge. I havet langs kysten av Norge er det derimot flere arter av hval og fisk som veier mer enn et tonn, slik som spekkhogger, knølhval og brugde. På land er det i Afrika og det sørlige Asia at det i dag lever ville dyr som veier mer enn et tonn. Så store landdyr finnes i følgende grupper: elefanter, neshorn, sjiraffer, flodhester og oksefamilien (store individer av vannbøffel).
Noen forskere regner de største (tyngste) dyrene som lever i et bestemt område som megafauna, uansett hvor store eller små disse er.
Husdyr og mennesker regnes som oftest ikke med når man snakker om megafauna. Storfe er mye mer tallrike enn noen viltlevende art av tilsvarende størrelse.
Rekorder
Det klart største dyret i verden – og kanskje også det største dyret som har levd noen gang – er blåhvalen. Savanneelefant er det største nålevende landdyret. Tidenes største landdyr var planteetende dinosaurer i undergruppen sauropoder.
Utryddelse
Ordet megafauna forbindes spesielt med de påfallende utryddelsene av store dyr som skjedde over store deler av planeten under siste istid og fram mot vår tid. Vi vet for eksempel at det levde mammut, som er en utdødd type elefant, i Norge og ellers i Europa under istiden. Vi vet også at det fantes flere slags gigantiske dyr i Europa som ullhåret neshorn og hulebjørn. I dag lever det ingen ville landdyr av tilsvarende størrelse i Europa.
Eksempler fra andre verdensdeler på megafauna som ble utryddet under eller i etterkant av siste istid er kjempedovendyr i Sør-Amerika og det store pungdyret Diprotodon i Australia. Så nylig som for tusen år siden levde det fortsatt fugler som var langt større enn strutsene som i dag er verdens største fugler: elefantfuglene på Madagaskar og moafuglene i New Zealand.
Årsaken til utryddelsen av megafauna mange steder på Jorden kan dels ha vært naturlige klimaendringer. At mennesker jaktet på artene eller skapte endringer i livsmiljøet deres, har hatt betydning i hvert fall i noen tilfeller. Noen forskere mener å se et mønster der utryddelse av megafauna ofte faller sammen i tid med når mennesker først kom til området. Det er fortsatt ikke helt avklart hvilken betydning disse to faktorene – mennesker og naturlig klimaendring – har hatt.
