Samskriving av NBL- og SNL-artikkel. SKAL GJØRES AV REDAKSJONEN, ikke av fagansvarlige.
Tittelen i NBL-artikkelen var «Anfinn Stigen», vurder om vi bør bruke dette navnet i stedet.
var ein norsk filosof. Han disputerte på Aristoteles, skreiv ei filosofihistorie og omsette Platon til nynorsk.
Bakgrunn
Anfinn Emil Stigen var fødd i Ålesund i Møre og Romsdal og døydde i Bærum i Akershus (no Viken). I 1958 endra han etternamn frå Knutsen til Stigen. Han tok examen artium i 1945, vart Master of Arts i filosofi ved University of Chicago i 1953 og mag.art. og cand.philol. med idéhistorie hovudfag ved Universitetet i Oslo i 1954.
Filosofi
I 1966 tok Stigen doktorgraden på ei avhandling om Aristoteles. I åra 1957–1959 var han universitetslektor i Oslo, i 1960–1964 avdelingsleiar ved Institut for filosofi ved Århus universitet, og frå 1964 dosent i filosofi ved Universitetet i Oslo, professor frå 1974.
Stigen skreiv fleire studiar av Aristoteles og gav elles ut mellom anna Betydning og mening, handling og ytring (1967), Gud i moderne filosofi (1968), Arbeid og menneskeverd (1973) og Menneskets frihet (1982). I 1983 kom Tenkningens historie, ei lærebok i filosofihistorie skriven for examen philosophicum.
Han omsette fleire av Platons dialogar frå gresk til nynorsk: Gjestebodet, Sokrates’ forsvarstale, Gorgias og Kriton og Faidon.
Les meir i Store norske leksikon
Litteratur
- Brynjulv Bleken, Olav Næs, Anfinn Stigen: Doktordisputas om sprogstriden. Oslo 1969
- Inga Bostad (red.): Filosofi på norsk, bd. 1. Oslo 1995
- Platon: Gjestebodet. Oslo 1972
- Knut Erik Tranøy: «Anfinn Stigen», Norsk biografisk leksikon, bd. 8. Oslo 2004
TEKST FRA NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON (skrevet av Knut Erik Tranøy)
var lærer i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO) i mer enn 30 år og gav viktige bidrag i formidlingen av både antikkens tenkere (Aristoteles og Platon) og filosofihistorie generelt.
Stigen vokste opp i Ålesund og tok examen artium der 1945, 22 år gammel. Forsinkelsen skyldtes kår så knappe at hans bidrag til familien i første omgang ikke var forenlig med videre skolegang. Til gjengjeld gikk det fort da han først kom i gang. 1951–53 studerte han ved University of Chicago og fikk sin M.A.-grad i filosofi. Hans viktigste veileder og lærer i Chicago var filosofi- og idéhistorikeren Richard McKeon. 1954 ble Stigen mag.art. og cand.philol. ved UiO med idéhistorie hovedfag. Samtidig hadde han aspiranttjeneste ved Universitetsbiblioteket. 1956–57 studerte han ved Sorbonne i Paris, og 1957–59 var han universitetslektor i Oslo. 1959–60 var han stipendiat i Oxford og 1960–64 avdelingsleder ved Institut for filosofi ved Århus universitet. I Århus fullførte han det som ble hans doktoravhandling, The Structure of Aristotle’s Thought, som han disputerte på 1966.
Stigen ble utnevnt til dosent i filosofi ved UiO 1964 og var professor samme sted fra 1974. Resten av sitt yrkesaktive liv tilbrakte han i Oslo, ved Institutt for filosofi. Det som opprinnelig var ett institutt for filosofi, ble etter krigen til to seksjoner – én for filosofi, hvor Arne Næss var den dominerende skikkelse, og én for idéhistorie, som fikk A. H. Winsnes som leder. Stigen stod nærmest med ett ben i hver av de to seksjonene. Næssianer var han neppe, men fikk derimot impulser fra den såkalte «Oxfordfilosofien». Han tilhørte det vi kan kalle det andre kullet av norske etterkrigsfilosofer; det første kullet var de som allerede under krigen flokket seg rundt Næss – Harald Ofstad, Herman Tønnessen, Vilhelm Aubert og Ingemund Gullvåg. Stigen fikk sine viktigste faglig formende impulser fra miljøer utenfor Norges grenser.
Også på en annen måte skilte Stigen seg fra de fleste yngre norske filosofer på den tid. Sin horisont hadde han ikke fra samfunnsfag eller naturvitenskap, men fra tradisjonelle humanistiske miljøer. Hans troskap mot sin «humanistiske arv» reflekteres i hans faglige produksjon. Dens dominerende element er interessen for Aristoteles. Stigen utgav flere Aristoteles-skrifter – Aristoteliske grunnbegreper, Aristoteles – en innføring og, ikke å forglemme, Aristoteles’ etiske hovedverk Den nikomakiske etikk, og han oversatte flere av Platons dialoger fra gresk til nynorsk.
I Århus fikk Stigen kontakt med samtidig britisk filosofi, spesielt med «Oxfordfilosofien», en språkfilosofisk retning under påvirkning av den sene Wittgenstein, og Stigens bok Betydning og mening, handling og ytring utkom 1967. Omtrent samtidig utgav han en antologi, Gud i moderne filosofi. Andre sider ved hans forskning fant uttrykk i Arbeid og menneskeverd og Menneskets frihet, den sistnevnte en avhandling som ble prisbelønnet av Christian Michelsens Institutt.
Stigens kanskje viktigste verk er imidlertid tobindsverket Tenkningens historie (1983), en lærebok i filosofihistorie til examen philosophicum. Det er her hans egne høyeste aspirasjoner kommer til uttrykk: å formidle filosofiske kunnskaper og innsikter til andre. Det var gleden over å kunne formildle kunnskaper som drev ham, i likhet med opplysningstidens folkeopplysere: «Hvad solskind er for det sorte muld, er sand oplysing for muldets frænde.» Han ville, sa han, «aldri skrive noe som mine gamle foreldre ikke kunne ha forstått». Det er en fordringsfull målsetting. Den popularitet Tenkningens historie har fått, kan kanskje leses som et tegn på at han lyktes.
Anfinn Stigen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1987. Den som på et mer personlig plan ble hans «farssupplement», var hans svigerfar Alf Christensen, franskfilologen og Valéry-beundreren, hvis livssyn var preget av visjonære opplevelser som den glade sunnmøring selv neppe hadde adgang til.
Utgivelser
- Betydning og mening, handling og ytring, Århus 1965 (norsk utg. 1967)
- The Structure of Aristotle’s Thought: An Introduction to the Study of Aristotle’s Writings, dr.avh., 1966
- red. L. Wittgenstein: Filosofiske undersøkelser, 1967 (ny utg. 1993)
- Gud i moderne filosofi. En antologi, 1968
- overs. Platon: Gorgias, 1971, Gjestebodet og Sokrates’ forsvarstale, 1972, Kriton og Faidon, 1973, Staten, 1979
- Arbeid og menneskeverd, 1973
- Aristoteliske grunnbegreper, 1974
- Aristoteles. En innføring, 1977
- Hva vil vi med livet vårt? (sm.m. T. E. Dahl) Oslo, 1978
- overs. Aristoteles: Etikken, 1973 (3. utg. 1999), Den nikomakiske etikk (sm.m. Ø. Rabbås), 1978
- Menneskets frihet, 1982
- Tenkningens historie, 2 bd., 1983 (nynorsk utg. Tusenårs tenking, 2 bd., 1986–87)
Et utvalg
- Se også verkliste i Filosofihistorie, mening og handling (se nedenfor, avsnittet Kilder), 1973, s. 136–143
Kilder og litteratur
- Filosofihistorie, mening og handling. Til Anfinn Stigen på femtiårsdagen 22. oktober 1973, 1973
- K. E. Tranøy: «Minnetale over professor dr.philos. Anfinn Stigen 12. januar 1995», i DNVA Årbok 1995, s. 210–213
- opplysninger fra Lise Lie Stigen, 2003
