Rotenon er et vegetabilsk insektmiddel som utvinnes fra røttene av planteslekten Derris. Det har en hurtig, men meget kortvarig virkning mot en del sugende og gnagende insekter. Ingen plantevernmidler som er tillatt brukt i det norske landbruket i dag, inneholder rotenon.
Rotenon brukes også i fiskeforvaltningen, blant annet når uønskede fiskearter skal fjernes fra et vassdrag eller et fiskeanlegg. I 1950-, 1960- og 1970-årene ble rotenon mye brukt for å utrydde arter som abbor, gjedde og mort i vann man ønsket å utvikle som rene ørretvann. Slik bruk er ikke lenger aktuell.
I dag brukes rotenon hovedsakelig ved forsøk på utrydding av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og regionalt eller nasjonalt fremmede fiskearter. Giften spres i vannet og blokkerer fiskens oksygenopptak. Rotenon, og de andre tilsetningsstoffene i kjemikaliet som benyttes, brytes deretter ned ved hjelp av sollys og temperatur til karbondioksid og vann i løpet av kort tid. De fleste andre stedegne arter med gjeller som påvirkes er tilbake i løpet av noen måneder til et par år (Fjellheim, 2004, Eriksen m.fl., 2009, Kjærstad, 2022). Amfibier (med unntak av larvestadiene på våren) og kreps påvirkes ikke av rotenon. Død fisk kan uten risiko spises av mennesker, men fisken vil ofte ha en ubehagelig lukt fra det dispergeringsmiddel som brukes for å få rotenon til å løses i vann.
All bruk av rotenon er underlagt streng kontroll og krever tillatelse fra blant annet miljødirektoratet og Statens forurensningstilsyn.
