Odin er den eldste, mektigste og fremste av æsene i norrøn mytologi. Han er enøyd og den viseste blant æsene etter at han ofret et øye for å få drikke av jotnen Mimes kunnskapsbrønn, som ligger ved roten av Yggdrasil. Odin bor i Valhall, og fra høysetet sitt kan han se alt som skjer i verden. Noen ganger går Odin omkring blant menneskene – da har han på seg en bredbremmet hatt og blå kappe.
Odins familie
Odin er sønn av Bor og jotunkvinnen Bestla. Sammen med brødrene Vile og Ve skapte han verden i tidenes morgen. Han er gift med Frigg, som er den mektigste gudinnen, og har sønnene Balder og Hod sammen med henne. Med gudinnen Jord har han sønnen Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar. Andre sønner er Ty, Brage og Hermod.
Odins dyr og magiske gjenstander
Odin bruker vin både som mat og drikke, all annen mat gir han til ulvene Gere og Freke. Ravnene Hugin og Munin pleier å sitte på Odins skuldre når de ikke flyr rundt i verden for å se hva som skjer. Sleipner er Odins åttebeinte hest, som er raskere enn alle andre hester.
Odin eier spydet Gungne, som aldri blir sittende fast, og gullringen Draupne, som det drypper åtte like tunge ringer av hver niende natt. Både spydet og ringen er laget av dvergene.
Krigens gud
Odin er krigernes gud. Han lar sine valkyrjer velge ut dem som skal falle i slag, og tar imot dem i Valhall (valr, «de falne»). Der trener de døde krigerne hver dag for å være forberedt når ragnarok kommer. Da vil Odin bli slukt av Fenrisulven, men hevnes av sin sønn Vidar.
Trolldommens, visdommens og diktningens gud
Odin er også kalt «de hengtes gud». I Håvamål finnes et dunkelt avsnitt der Odin forteller at han selv hang ni netter på galgen, såret med spyd og «gitt til seg selv». Odin er i det hele mystikkens og trolldomskunstens gud og samtidig guden for visdom og spådomskunst, runekunnskap og skaldskap. Ved å forføre Gunnlod, jotnen Suttungs datter, får han tak i Suttungsmjøden, som gir dikterbegavelse.
En gud med mange navn
Odin har en mengde navn som kjennetegner hans egenskaper, blant annet Allfader, Valfader («de falnes far»), Ygg («den skrekkelige») og Håve («den høye»). Hans bolig heter Valaskjalv (Valaskjǫlf), hans høysete Lidskjalv (Hliðskjǫlf) og hans gildehall Valhall.
Odindyrking
Odindyrking er omtalt både i fremmede og nordiske kilder fra gammel tid. Man har også ment å se vitnemål i stedsnavn sammensatt med navnet Odin. Av slike stedsnavn finnes flest i Danmark og Sverige, derimot ingen i det sørvestlige Norge eller på Island.
Odin ble oppgitt som stamfar til de gjeveste kongeættene i Norden, Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i Uppsala, dessuten til Ladejarlene.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
- Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
- Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn, 1840 — revidert utgave ved Anne Holtsmark 1981.
- Snorri Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003.
- Steinsland, Gro: Norrøn religion : myter, riter, samfunn, 2005, ISBN 82-530-2607-2
