Tatovering er å risse eller prikke varige linjer inn i huden med et skarpt redskap. Fargestoffet er oftest sot eller tusj, tatoveringsredskapet er en torn, nål eller et kamlignende instrument med spisse tenner.
Tatoveringer brukes til å vise sosial status, som identitetsmerke, eller for å markere tilhørighet til en bestemt gruppe, som gruppekjennetegn. Sjøfolk har ofte brukt tatovering som et slags «yrkesmerke». Tatoveringer er blitt vanlig over store deler av verden.
Ulike tradisjoner
Mest utviklet er tatovering i Polynesia, særlig på Marquesas-øyene og New Zealand. Blant folkegrupper på Marquesas ble hele kroppen tatovert. Tatovering ble her brukt til å vise sosial status, foruten av rent dekorative hensyn.
Hos mange folk i Afrika og Australia praktiseres arrtatovering. Mønsteret skjæres inn i huden med en kniv, hvoretter aske gnis inn i såret. Det danner seg da opphøyde, lyse arr. Også her viser tatovering oftest sosial status, og blir for eksempel brukt ved pubertetsriter og markerer overgang til «voksen» status. Tatovering kan også tjene som bevis på etnisk eller klanmessig tilhørighet.
