Aprikos er et frukttre i rosefamilien som stammer fra Vest– og Sentral–Asia. Det finnes mange kultursorter med saftige, gulrøde og fløyelshårete frukter som spises friske, hermetisk eller tørket.
Aprikos har blitt dyrka i middelhavsområdet sidan det første århundre evt. Aprikosen dyrkes nå mest i Sør–Europa, USA, Sør–Afrika og Øst–Asia.
I Norge dyrkes aprikos i veksthus. I Norge kan tidlige sorter kan plantes som spalier på særlig gunstig vokseplass sør i landet til Oslo og i de indre fjordene på Vestlandet.
Beskrivelse
Aprikos er et løvfellende tre som blir opptil 12 meter høyt. Bladene er ovale, fint sagtannete med spiss tupp og 5–9 cm lange.
Blomstene er hvite til rosa med fem kronblader og sitter enkeltvis eller sammen i par.
Frukten er en gul, rund til eggformet steinfrukt med fløyelsaktig skall. Den er rundt 2–3 cm i diameter og inneholder én stein. Treet stammer sannsynligvis fra Øst- og Sentral-Asia.
Ulike sorter aprikos
Vanlig aprikos
Vanlig aprikos (P. armeniaca) er hjemmehørende i Sentral- og Øst-Asia. Frukten er gul til guloransje, eggformet og 3–5 cm i diameter. Hunza-aprikoser, fra Hunzadalen i Pakistan, er en variant av vanlig aprikos, men fruktene får henge på trærne til de tørker før de høstes, og får da en intens, søt smak.
Andre navn:
- abrikos (dansk)
- aprikos (svensk)
- apricot (engelsk)
- damasco albaricoque albergero og chabacano (spansk)
- Aprikose og Marille (tysk)
- abricotier (fransk)
- albicocco (italiensk).
Alpeaprikos
Briançonaprikos eller alpeaprikos (P. brigantina) vokser naturlig i Frankrike og Italia, og er den eneste aprikosarten som er hjemmehørende i Europa. Fruktene er gule til rødoransje, noe mindre enn vanlig aprikos og har glatt skall, i motsetning til andre aprikosarter, som har fløyelsaktig skall.
Av kjernene produseres matolje som brukes i det franske kjøkken og kalles huille des marmottes.
Andre navn er:
- marmottier, prunier de Briançon, prunier des Alpes og bricotier de Briançon (fransk),
- albicocca alpina og albicocca di Briançon (italiensk)
- Briançon apricot, alpine apricot og marmot plum (engelsk).
Mandsjuriaaprikos
Mandsjuria-aprikos (P. mandshurica) er hjemmehørende i Mandsjuria i Nordøst-Kina og Korea. Treet er mer kuldetolerant enn andre aprikosarter. Fruktene er små og gule til rød – oransje. Engelske navn er Scout apricot og Mandchurian apricot.
Japanaprikos
Japanaprikos eller kinaplomme (P. mume) er hjemmehørende i Sør-Kina. De kalles både plomme og aprikos, men er nærmest beslektet med aprikos. Frukten er gul til rødoransje og 2–3 cm i diameter.
Sibiraprikos
Sibiraprikos (P. sibirica) er hjemmehørende i Nordøst-Asia. Fruktene er små og rødoransje. Fruktlaget er tynt og de dyrkes i mindre ut – strekning enn andre aprikoser.
Anvendelse og smak
Aprikoser er søte og aromatiske, men fruktkjøttet er ofte litt tørt. De ulike artene og variaantene brukes mer eller mindre på samme måte.
Fruktene kan spises naturell, men er vel så vanlige tørket. I kjøkkenet brukes de til marmelade, i kaker, desserter og til å smaksette likør.
Tørkete aprikoser må bløtlegges og kokes før bruk, og har en kraftig, søt smak. De kan brukes i chutney, pickles, sauser, curry- og gryteretter, desserter og kaker.
Kjernene smaker omtrent som mandler, men brukes først og fremst til framstilling av matolje.
Innhold
Frukten
Aprikosfrukten inneholder mye karoten, det vil si forløperen til vitamin A (250 μg retinolekvivalenter per 100 g i frisk frukt og 600 i tørket). Aprikos inneholder også oksalsyre.
Kjernen
Kjernene inneholder en fet olje som brukes til forfalskning av mandelolje. Aprikoskjerner brukes også i produksjon av marsipan i tillegg til eller som erstatning for mandler.
Kjernene inneholder blåsyre, som hos alle Prunusarter, og bør ikke inntas i store mengder.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Rosales | roseordenen |
| Familie | Rosaceae | rosefamilien |
| Slekt | Prunus | kirsebærslekta |
| Art | Prunus armeniaca | aprikos |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Historie
Aprikos er en svært gammel kulturplante og har blitt dyrket i Kina i over 4000 år. Treet kom til Europa (middelhavsområdet) via Persia og Armenia rundt begynnelsen av vår tidsregning. Nøyaktig opprinnelsessted er noe uklart da utbredt dyrking over lang tid har ført til forvilling og naturalisering over store områder.
Trær fra Prunusslekta dyrkes i hele den tempererte sonen, først og fremst for sine velsmakende frukter, men er også populære i parker og hager for sin vakre blomstring tidlig om våren, med et vell av hvite til mørk rosa blomster.
