Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Gerry Adams

Versj. 39
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 2. september 2024. Artikkelen endret 12 tegn fra forrige versjon.

Gerry Adams er en irsk republikaner som av britene regnes som sentral i Irish Republican Army (IRA) fra 1972. Han spilte en viktig rolle under fredsprosessen i Nord-Irland som ledet til Langfredagsavtalen (1998), til St. Andrewsavtalen (2006) og til at IRA avvæpnet seg selv.

Adams er den som har vært partileder for Sinn Féin lengst (1983–2018), og han var folkevalgt i den nordirske forsamlingen (1998–2010), i underhuset i London (1983–1992, 1997–2011) og i Dublinparlamentet Dáil Éireann (2011–2020). I Londonparlamentet deltok han aldri, fordi det brøt med partiets prinsipp om å ikke anerkjenne parlamentets autoritet over noen del av Irland.

Bakgrunn, oppvekst og familie

Gerry Adams vokste opp i Vest-Belfast og hadde ni søsken. Etter endt skolegang ved St. Mary’s Christian Brothers Grammar School var han en periode baransatt i Belfast sentrum. Da hadde han for lengst blitt en republikansk aktivist. I 1971 giftet han seg med Colette McArdle, og sammen har de sønnen Gearóid [Gerry] Adams.

Adams hadde republikanske familietradisjoner på begge sider av slekten. Farfaren kjempet mot britene under frigjøringskrigen (1919–1921), mens faren (Gerry senior) var IRA-mann i 1930-årene og godt inn i etterkrigstiden. En periode var far og sønn internert samtidig i den Britiske interneringskampanjen Operasjon Demetrius. I årene 1971–1975 ble nesten 2000 personer internert under mistanke for paramilitær aktivitet, nesten alle var militante unionsvennlige (lojalister).

På 2000-tallet har Gerry Adams flere ganger uttalt seg offentlig om problematiske forhold i den nære familien. I årene etter at faren døde (2003) kom det frem at faren hadde mishandlet flere av sine barn. Han og flere familiemedlemmer ønsket derfor ikke at den irske trikoloren skulle brukes i begravelsen, slik det ofte skjer når republikanere blir gravlagt. At dette likevel ble gjort, var ifølge Adams tilskitning av flagget til den irske republikken. Broren, Liam Adams, ble dømt til 16 års fengsel for seksuelt misbruk av sin datter i 2013, etter at Gerry Adams også vitnet mot broren.

Roller i den republikanske bevegelsen

Valget til underhuset i London høsten 1964 var viktig for Adams politiske bevisstgjøring. Sinn Féin måtte stille til valg som the Republican Party. I partihovedkvarteret i Vest-Belfast ble et irsk flagg hengt i vinduet, og 50 mann fra Royal Ulster Constabulary knuste dør og vindu for å ta ned dette flagget, som var forbudt etter den nordirske Flags and Emblems Act (1954). Adams var da en del av det republikanske miljøet i barne- og ungdomsorganisasjonen Fianna Éireann og Sinn Féin. Adams ble også med i borgerrettsbevegelsen Northern Ireland Civil Rights Association (NICRA) i 1967.

I 1972 mente den britiske hæren at Adams var aktiv i IRA, og han ble derfor internert på det britiske fangeskipet HMS Maidstone uten rettergang. Unionistavisen Belfast Telegraph omtalte ham da som en av de mest ettersøkte i Belfast. Ikke lenge etter ble han sluppet fri for å være en del av IRA-delegasjonen i hemmelige forhandlinger med den britiske regjeringen. Da forhandlingene brøt sammen, ble han på nytt arrestert i juli 1973.

Under og etter soningen skrev Gerry Adams en rekke artikler for Sinn Féin-avisen An Phoblacht (Republikken) der han kritiserte den gamle garden av IRA- og Sinn Féin-ledere, blant annet for ensidig militær orientering og manglende politisk mobilisering av befolkningen. Dette gjorde ham bredt kjent i republikanske kretser, og var det første skrittet på vei mot en todelt satsing på paramilitær aktivitet og politisk mobilisering. I 1978 ble han valgt som nestleder («visepresident») for Sinn Féin, og i 1983 ble han leder («president»). Det siste skjedde etter den brede mobiliseringen for sultestreikende republikanske fanger i 1980, og særlig i 1981, da 10 av de sultestreikende døde – med Bobby Sands som den mest kjente.

Adams kom til makten i partiet på en bølge av økende politisering og aktivisme i Sinn Féin og valgfremganger som løftet Sinn Féin til å bli et parti med masseoppslutning. I 1981 ble Bobby Sands valgt til parlamentet i London, og i 1983 fikk partiet sin første innvalgte representant i Belfast City Council. Samme år fikk de over 100 000 stemmer i den nordirske delen av valget til underhuset i London. Da ble Adams selv valgt som representant for Vest-Belfast.

Gerry Adams har vært «fiende nummer én» for unionister i Nord-Irland og for de dominerende partiene i Republikken Irland. Han har vært mye kritisert for sine nære bånd til og påståtte medlemskap og sentrale rolle i IRA. Fagforfattere har for eksempel hevdet at Adams var øverste leder («Chief of Staff») en kort periode i 1977–1978. Tidlig i 2005 hevdet den irske justisministeren at Adams var en av syv medlemmer i Army Council, men noen måneder senere hevdet den samme ministeren at Gerry Adams hadde forlatt det øverste organet i IRA.

Adams har nektet både for ledende posisjoner i og for medlemsskap i IRA. Det kan kanskje være forståelig ut fra at dette ville vært straffbart, men uansett tyder mye på at han spilte en sentral rolle i IRA under «The Troubles» (1969–1998). Så sent som i 2014 ble han anholdt for en påstått rolle knyttet til at IRA bortførte og drepte en kvinne flere tiår tidligere. Adams og Sinn Féin hevdet at arrestasjonen var et ledd i en vendetta mot Sinn Féin i forkant av et forstående valg. I 2015 ble tiltalen frafalt.

Fredsprosessen i Nord-Irland

Prosessen frem mot Langfredagsavtalen kan spores helt tilbake til 1988, da Gerry Adams gjennomførte samtaler med John Hume, lederen for Social Democratic and Labour Party (SDLP). Disse tok sikte på å identifisere mulighetene for fredelig reform av Nord-Irland og til å få Sinn Féin inn som en del av en kommende fredsprosess.

Adams ble mye kritisert for å forsinke fredsprosessen, og den påstanden er vanskelig å vurdere. Sannsynligvis har hans fokus på prosedyrespørsmål sammenheng med at han hadde to ulike roller og målsettinger som han balanserte mellom. På den ene siden ville han som partileder maksimere oppslutningen om Sinn Féin ved å sørge for at de unionistiske og britiske motpartene måtte gi mest mulig tydelige innrømmelser og løfter om grunnleggende reformer. På den andre siden ville han så langt som mulig unngå store splittelser både i IRA og i Sinn Féin. Hastverk uten å presse frem tydelige innrømmelser og reformer kunne gjøre de interne splittelsene større, og dermed øke faren for at større deler av IRA ønsket å fortsette væpnet kamp mot britisk styre.

Mange av Adams' kritikere hevder, til tross for sin kritikk, at uten hans rolle ville fredsprosessen, avvæpningen av IRA (og andre paramilitære grupperinger) samt etableringen av en maktdeling i Nord-Irland hatt klart dårligere utsikter, eller knapt nok vært mulig.

Popularitet i valg

Adams har høstet stor personlig popularitet og vært en velgermagnet.

Parlamentsvalg til det britiske Underhuset er et valg av én representant fra hver valgkrets, der den som får det høyeste stemmetallet blir representant. Det er derfor i høy grad et personvalg. Det forteller derfor noe om høy tillit til Adams fra velgerne i Vest-Belfast at han ble valgt i seks av de syv valgene han stilte i, og med økende stemmeandel, til tross for at velgerne visste at han ikke ville ta plassen.

Stemmeandel for Gerry Adams i parlamentsvalg til Underhuset fra Vest-Belfast 1983–2010:

Valgår Stemmer Kommentar

1983

36,9 %

Valgt, men møtte ikke i parlamentet

1987

41,2 %

Valgt, men møtte ikke i parlamentet

1992

42,1 %

Joe Hendron (Social Democratic and Labour Party – SDLP) fikk 43,6 % og ble valgt

1997

56 %

Valgt, men møtte ikke i parlamentet

2001

66,1 %

Valgt, men møtte ikke i parlamentet

2005

70,5 %

Valgt, men møtte ikke i parlamentet

2010

71,1 %

Valgt, men møtte ikke i parlamentet

I 1998, 2003 og 2007 var Adams kandidat og ble valgt til den nordirske forsamlingen (Stormont) fra Vest-Belfast. Dette var preferansevalg der det ble valgt seks representanter ut fra stemmesedler der velgerne rangerte de kandidatene de ga sin støtte. Partier som siktet mot å vinne flere enn ett mandat fra en valgkrets, måtte sikre en gunstig fordeling av førstepreferansestemmene mellom sine kandidater for å unngå at noen av partiets kandidater ble eliminert tidlig i opptellingsprosessen. Ved samtlige tre valg fikk Adams flest førstepreferansestemmer, og Sinn Féin fikk hele fire av seks representanter i 1998 og 2003. I 2007 fikk de nærmest sensasjonelle fem av seks representanter og totalt 69,9 prosent av førstepreferansestemmene i Vest-Belfast.

I 2011 og 2016 var Gerry Adams kandidat til parlamentet i Dublin fra valgkretsen Louth. I 2011 ble han valgt med det høyeste stemmetallet i valgkretsen og det tredje høyeste stemmetallet i alle irske valgkretser. I 2016 fikk partiet klart økt oppslutning i Louth, men førstepreferansestemmene var da fordelt på to kandidater, som dermed «delte» Sinn Féinstemmene mellom seg. Fra 2011 til 2018 var Adams også parlamentarisk leder for Sinn Féin i Dublinparlamentet.

Høsten 2017 kunngjorde Gerry Adams at han ønsket et generasjonsskifte i toppledelsen for partiet. Samtidig klargjorde han at han ikke ville la seg nominere til en tredje periode i Dáil Éireann. På Sinn Féin-landsmøtet i februar 2018 ble han avløst som partileder av Mary Lou McDonald – etter mer enn 34 år i denne posisjonen.

Internasjonalt

I siste del av politikerkarrieren trådte Gerry Adams også fram som politiker på den internasjonale scenen. Dette gjaldt særlig etter at prosessen frem mot langfredagsavtalen (1998) kom i gang. I 1994 fikk han for første gang innreisevisum til USA, i 1998 hadde han sitt første møte med daværende statsminister Tony Blair, i 2013 var han invitert som æresvakt ved begravelsen av Nelson Mandela, og i 2015 var han den første republikanske lederen som møtte en høytstående medlem av den britiske kongefamilien (Prins Charles). I 2016, da Adams var på besøk i USA i anledning St. Patricks dag, måtte Secret Service be om unnskyldning for at de hadde nektet ham adgang til Det hvite hus.

Gerry Adams var en ledende republikansk strateg i bortimot femti år frem til 2020, i store deler av denne perioden som partileder for Sinn Féin. Han var først sentral i utviklingen bort fra ren militarisme og til en kombinasjon av geriljakrigføring og politisk organisering og aktivisme. Senere ble han også sentral i omleggingen bort fra IRAs paramilitære virksomhet, noe som også var viktig for avvæpningen av de lojalistiske paramilitære gruppene, for gjennomgående reform av politiet i Nord-Irland og for tilbaketrekkingen av den britiske hæren.

Det er liten tvil om at dette også har medvirket sterkt til at Sinn Féin har vokst til å bli partiet med størst velgerskare i Irland. Dette er endringer som har omformet det politiske landskapet tydelig. Dette peker mot at Adams har vært den mest sentrale republikaneren i Irland i nyere tid. Denne sentrale rollen gjorde at han også ble utsatt for drapsforsøk både i 1984, 1987 og i 2018. Både unionsvennlige paramilitære lojalister og republikanske dissidenter har ønsket å ta livet av Gerry Adams.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Adams, Gerry (2003): Hope and History: Making Peace in Ireland. Brandon.
  • Bean, Kevin (2007): The New Politics of Sinn Féin. Liverpool University Press.
  • Feeney, Brian (2003): Sinn Féin: A Hundred Turbulent Years. O’Brien.
  • Flaverty, Michael (2023); Was Gerry Adams a transformational leader? I Small Wars & Insurgencies Vol. 35 nr 3.
  • O'Doherty, Malachi (2017): Gerry Adams: An Unauthorised Life. Faber.
  • O’Leary, Brendan (2020); A treatise on Northern Ireland. Volume 2. Control. Oxford, Oxford University Press.
  • O’Leary, Brendan (2020); A treatise on Northern Ireland. Volume 3. Consociation and Confederation. Oxford, Oxford University Press