Ob er en elv i Sibir i Russland. Elva er 3650 kilometer lang. Utspringet regnes fra det stedet nedenfor Altajfjellene der småelvene Bija og Katun løper sammen. Dette stedet ligger 160 m.o.h. Ob renner derfra nordover og ender opp i Ob-bukta ved Karahavet. En viktig side-elv er Irtysj.
Den gjennomsnittlige årlige vannføringen er 403,981 km³/år. Nedbørfeltet er på 290000 km² og utgjøres mest av steppe, taiga, tundra, myr og halvørken.
Ob renner gjennom de russiske føderasjonssubjektene (delstatene) Altaj distrikt, Novosibirsk oblast, Tomsk oblast, Khanty-Mansia autonome område og Jamalo-Nenets autonome område. De viktigste byene langs elva er Barnaul, Novosibirsk, Nizjnevartovsk, Surgut, Nizjnevartovsk, Neftejugansk, KhantyMansijsk og Salekhard.
De store vannmengdene i Ob gjør elva egnet for vannkraft, og er demmet opp flere steder. Det største vannkraftanlegget er Novosibirsk vannkraftstasjon.
Det er utstrakt skipstrafikk på Ob og side-elvene.
Det er om lag 50 arter og underarter av fisk i Ob. Viktig for kommersielt fiske er gjørs, gjedde, vederbuk, lake, brasme og abbor. Stør, sterlett, laksefisken Stenodusnelma og ulike siker er særlig verdsatt.
På 1950-tallet satte de sovjetiske myndighetene i gang med å utarbeide en plan for å omdirigere deler av vannføringen i Ob og Jenisej. Det skulle skje ved at vannet i de to elvene ble demmet opp i en enorm sjø hvorfra mye av vannet skulle ledes sørover til sovjetisk Sentral-Asia. Her bodde det mange mennesker, men jordbruksproduksjonen var hemmet av vannmangel. Planene om å snu de to elvene møtte motbør fra naturvitere, som kunne vise til alvorlige, økologiske skadevirkninger. Også folk som var bekymret for at tradisjonelle, russiske landsbysamfunn ble langt under vann, protesterte. Blant disse var forfatteren Valentin Rasputin.
