Edward Wood Halifax var en britisk politiker for det konservative partiet. Han var medlem av Underhuset fra 1910 til 1925, og var undervisningsminister i 1922–1924 og landbruksminister i 1924–1925. I perioden 1926–1931 var han visekonge i India, der han gjennomførte viktige reformer og støttet Mahatma Gandhis krav om dominion-status for India.
Etter sin hjemkomst fra India innehadde Halifax ulike ministerposter i årene 1932–1938. I februar 1938 avløste han Anthony Eden som utenriksminister i Neville Chamberlains regjering. Den dypt religiøse Halifax var en overbevist fredsvenn og tilhenger av Chamberlains «appeasement»-politikk, med imøtekommende holdning overfor Tyskland og Italia. Senere stilte han seg mer skeptisk til denne utenrikspolitiske linjen, særlig etter tyskernes innmarsj i Praha i mars 1939. Fra da av arbeidet Halifax med å få i stand en garantipakt med Polen og tok også initiativet til de britisk-russiske forhandlingene sommeren 1939. Etter regjeringens krigserklæring til Tyskland 3. september 1939, som var starten på andre verdenskrig, fortsatte Halifax som utenriksminister inntil desember 1940, da han ble ambassadør i Washington. Han gikk av i 1946.
Halifax utgav erindringer Fulness of Days (1957).
Adelige titler
I 1925 ble han lord Irwin, og han etterfulgte i 1934 sin far som 3. viscount Halifax, lord Halifax fra 1944.
