Versj. 44
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 26. november 2024. Artikkelen endret 3 tegn fra forrige versjon.

Odin er den eldste, mektigste og fremste av æsene i norrøn mytologi. Han er enøyd og den viseste blant æsene etter at han ofret et øye for å få drikke av jotnen Mimes kunnskapsbrønn, som ligger ved roten av Yggdrasil. Odin bor i Valhall, og fra høysetet sitt kan han se alt som skjer i verden. Noen ganger går Odin omkring blant menneskene – da har han på seg en bredbremmet hatt og blå kappe.

Odin er sønn av Bor og jotunkvinnen Bestla. Sammen med brødrene Vile og Ve skapte han verden i tidenes morgen. Han er gift med Frigg, som er den mektigste gudinnen, og har sønnene Balder og Hod sammen med henne. Med gudinnen Jord har han sønnen Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar. Andre sønner er Ty, Brage og Hermod.

Odin bruker vin både som mat og drikke, all annen mat gir han til ulvene Gere og Freke. Ravnene Hugin og Munin pleier å sitte på Odins skuldre når de ikke flyr rundt i verden for å se hva som skjer. Sleipner er Odins åttebeinte hest, som er raskere enn alle andre hester.

Odin eier spydet Gungne, som aldri blir sittende fast, og gullringen Draupne, som det drypper åtte like tunge ringer av hver niende natt. Både spydet og ringen er laget av dvergene.

Odin er krigernes gud. Han lar sine valkyrjer velge ut dem som skal falle i slag, og tar imot dem i Valhall (valr, «de falne»). Der trener de døde krigerne hver dag for å være forberedt når ragnarok kommer. Da vil Odin bli slukt av Fenrisulven, men hevnes av sin sønn Vidar.

Odin er også kalt «de hengtes gud». I Håvamål finnes et dunkelt avsnitt der Odin forteller at han selv hang ni netter på galgen, såret med spyd og «gitt til seg selv». Odin er i det hele mystikkens og trolldomskunstens gud og samtidig guden for visdom og spådomskunst, runekunnskap og skaldskap. Ved å forføre Gunnlod, jotnen Suttungs datter, får han tak i Suttungsmjøden, som gir dikterbegavelse.

Odin har en mengde navn som kjennetegner hans egenskaper, blant annet Allfader, Valfader («de falnes far»), Ygg («den skrekkelige») og Håve («den høye»). Hans bolig heter Valaskjalv (Valaskjǫlf), hans høysete Lidskjalv (Hliðskjǫlf) og hans gildehall Valhall.

Odindyrking er omtalt i flere ulike skriftlige kilder. Stedsnavn er en annen viktig kilde som viser til en utbredt kult rundt Odin. Slike stedsnavn finnes flest i Danmark og Sverige, men så godt som ingen i det sørvestlige Norge eller på Island. Odins viktige posisjon i vikingtiden gjenspeiles også ved at flere sentrale kongeætter som Skjoldungene , Ynglingene og Ladejarlene regnet Odin som sin stamfar

Også i dag blir vi minnet om Odin både ved ukedagen onsdag som har fått navn etter Odin og ved at Odin fortsatt er et vanlig mannsnavn.

  • Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn, 1840 — revidert utgave ved Anne Holtsmark 1981.
  • Snorri Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003.
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion : myter, riter, samfunn, 2005, ISBN 82-530-2607-2