Enrico De Nicola var en italiensk venstreliberal og senere uavhengig politiker. Han var provisorisk president i Italia fra 1946 til 1948, under overgangen fra monarki til republikk.
De Nicola ble medlem av deputertkammeret i 1909, og var kammerets president fra 1920 til 1923. Under Benito Mussolinis fascistiske styre deltok ikke De Nicola i politikken, men i 1944 var han en av lederne i aksjonen mot den italienske kongen, Viktor Emanuel 3. I 1946 ble han provisorisk president, noe han var til 1948. Siden var han president i senatet fra 1951 til 1952, og president for forfatningsdomstolen fra 1956 til 1957.
De Nicola var utdannet jurist.
