Snikekatter er en pattedyrfamilie i ordenen rovdyr som omfatter 35 arter, for eksempel genetter, linsanger og rass. De kalles også desmerdyr, viveridder og viverrer. De lever i varme regioner, og den nordlige grensen for utbredelsen ligger ved middelhavslandene.
Noen arter temmes og holdes i hus som katter.
Utseende
Kroppen er langstrakt og slank, bena korte, halen lang og som regel busket. Halsen er lang og hodet spisst. De er dels tågjengere, dels sålegjengere. Klørne kan hos noen trekkes inn, hos andre ikke. Pelsen har for det meste pletter, striper eller andre tegninger.
Snikekattenes levevis varierer mye. I det store og hele ligner de våre mårdyr, andre minner mer om katter og enkelte om bjørner. De fleste er kjøttetere og lever av små pattedyr, fugl, egg, krypdyr, padder, fisk, krepsdyr og insekter.
Leveområder
Snikekatter angriper selv farlige giftslanger med stort mot og stor behendighet. De forekommer fra skog til åpen mark med spredte trær, savanne, halvørken og ørken. De lever i varme regioner; nordgrensen ligger ved middelhavslandene.
Alle snikekatter gir fra seg en eiendommelig, gjennomtrengende moskuslukt, som skyldes sekret fra kjertler omkring analåpningen. Hos flere arter tømmes sekretet i en felles kjertelsekk. Dette har tidligere vært benyttet i medisin, nå mest i parfymeindustrien (se civet).
Systematikk
Familien er delt i fire underfamilier:
- egentlige sibetkatter og genetter (Viverrinae) med 22 arter
- palmemårer (Paradoxurinae) med sju arter
- båndpalmemårer (Hemigalinae) med fire arter
- linsanger (Prionodontinae) med to arter
Tidligere hørte flere grupper til snikekattene, men er nå skilt ut i egne familier, som manguster.
