Statens vegvesen er et forvaltningsorgan og en statlig tjenesteprodusent underlagt Samferdselsdepartementet.
Bakgrunn
Statens vegvesen ble opprettet 1. januar 1864 med mål om å forbedre og systematisere veibygging og veivedlikehold i Norge. Før dette hadde Justisdepartementet ansvaret for veiene, men behovet for mer fagkunnskap førte til opprettelsen av en egen stilling som veiassistent i 1846. Den første veidirektøren var major Christian Vilhelm Bergh, som ledet det nyopprettede Vegdirektoratet. Opp gjennom årene var Statens vegvesen underlagt flere departementer, før etaten ble underlagt Samferdselsdepartementet i 1946.
I 1995 ble Biltilsynet slått sammen med Vegvesenet, og i 2003 ble produksjonsvirksomheten skilt ut i det statlige aksjeselskapet Mesta. Det bør også nevnes at selskapet Nye Veier AS ble opprettet i 2015. Selskapet skal prioritere utbygging av riks- og europaveier med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Statens vegvesen har på 2000-tallet gjennomgått flere omorganiseringer for å tilpasse seg nye krav og utfordringer.
Organisering
Statens vegvesen består av seks fagdivisjoner og et direktorat. Etaten ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet ligger i Oslo, mens divisjonene har sine hovedkontor i Bergen (utbygging), Tromsø (drift og vedlikehold), Arendal (trafikant og kjøretøy), Trondheim (transport og samfunn), Drammen (IT) og Moss (fellesfunksjoner). I tillegg har Statens vegvesen 70 trafikkstasjoner rundt om i landet. I forvaltningssaker er Vegdirektoratet det øverste forvaltningsnivået og klageinstans til divisjonene.
Formål og rolle
Statens vegvesen er veimyndighet for riksveiene og europaveiene og har ansvar for å forvalte, utrede, planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde disse. De er også løyvemyndighet for riksveiferjesamband og person- og godstransport og tildeler kontrakter for driften av riksveiferjesamband. De har også ansvar for å drive tilsyn med trafikanter og kjøretøy. Statens vegvesen utarbeider også forutsetninger og retningslinjer for veiutforming, trafikantopplæring og krav til kjøretøy.
