Versj. 23
Denne versjonen ble publisert av Anja Edwards 7. februar 2025. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Snikekatter er en familie av rovpattedyr. Det finnes 33 arter med naturlig utbredelse i Afrika og Asia. De fleste av artene bor oppe i trær og er mest aktive om natten. De er derfor vanskelige å studere og man vet ikke så mye om hvordan de lever.

En spesiell type kaffe kalt kopi luwak lages av kaffebær som har vært gjennom fordøyelsessystemet til vanlig palmesivett, en type snikekatt.

Snikekattene minner om katter, men har lengre kropp, kortere bein og kraftigere hale. Noen av dem ligner på mårdyr. Kroppslengden varierer mellom 30 centimeter og én meter, de fleste er 40–60 centimeter lange. Vekten hos voksne dyr er fra under én til omtrent 20 kilo. Vanlig genett veier 1–3 kilo. De største artene er afrikasivett og binturong, de minste er to arter av afrikanske oyaner.

De fleste artene har små hoder med spiss snute, store øyne, og ører som står opp. Pelsen kan være ensfarget eller ha mønster. Da gjerne lys pels med mørke prikker eller flekker. Halen har ofte mørke ringer.

Snikekattene har kjertler rundt analåpningen som utskiller et sekret som kalles civet. Dette lukter sterkt og ble tidligere benyttet som en ingrediens i parfyme, for eksempel den legendariske Chanel N°5. I våre dager fremstilles stoffet kunstig.

Snikekatter finnes i mange ulike naturtyper fra tørre åpne områder til fuktig skog. Mange av artene tilbringer mesteparten av tiden oppe i trær. Noen av artene, som vanlig genett, har lært seg å leve i områder med jordbruk og i urbane strøk. Snikekatter trenger tilgang til vann, og otersivetten lever delvis i vann (er semi-akvatisk).

De fleste snikekatter er nattaktive jegere. De lever av små pattedyr, fugler, egg, reptiler, amfibier, fisk, skalldyr og insekter. Noen arter, som afrikasivetten, spiser også frukt og røtter.

Siden snikekattene generelt er vanskelige å observere, er kunnskapen om leveviset deres mangelfull.

De 33 artene av snikekatter er fordelt på 14 slekter. Den største gruppen med fjorten arter er genetter som tilhører slekten Genetta. Alle genetter finnes i Afrika. Gruppen sivetter (civetter) består derimot av arter fra flere slekter, det gjør også gruppen palmesivetter (tidligere kalt palmemårer). Alle palmesivetter finnes i Asia. Den afrikanske sivetten (Civettictis civetta) tilhører en egen slekt. Det samme gjør binturongen (Arctictis binturong) og otersivetten (Cynogale bennettii). De to artene av oyaner tilhører slekten Poiana og finnes i Vest- og Sentral-Afrika.

Snikekatten med det største utbredelsesområdet er vanlig genett. Den finnes i både i Nord-Afrika, i to store soner sør for Sahara og i Midtøsten. Arten fantes tidligere naturlig i Europa og er satt ut i Portugal og Spania. Den har begynt å spre seg nordover til Sentral-Europa.

Snikekatter som lever i skog og er utsatt for habitatødeleggelse når skogene hugges. Mange av artene har fortsatt livskraftige bestander, men de aller fleste er i nedgang, og 12 er regnet som truet av Verdens naturvernunion (IUCN). De artene som kan tilpasse seg flere ulike naturtyper (generalister) klarer seg best. Mange snikekatter drepes av mennesker for å spises (bushmeat), eller siden de betraktes som skadedyr fordi de tar små husdyr. De er også utsatt for påkjørsler. Noen av artene omsettes som kjæledyr.

Kopi luwak er kaffe laget av kaffebær som har vært gjennom fordøyelsessystemet til vanlig palmesivett (Paradoxurus hermaphroditus). Arten som lever i Sørøst-Asia har enzymer i tarmen som angivelig skal gi kaffen en rikere aroma. Kaffen er svært dyr, noe som har ført til industriell produksjon av sivetkaffe, særlig i Indonesia. Palmesivettene holdes da i bur og tvangsfôres med kaffebær, noe som medfører dårlig dyrevelferd.