Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 862 tegn.

Frukttre i rosefamilien fra Vest- og Sentral-Asia. Først på Kristi tid overført til Hellas og Italia. Mange kultursorter med saftige, gulrøde og fløyelshårete frukter som spises friske, hermetisk eller tørket. Aprikosen dyrkes nå mest i Sør-Europa, USA, Sør-Afrika og Øst-Asia. I Norge dyrkes aprikos i veksthus. Tidlige sorter kan plantes som spalier på særlig gunstig vokseplass sør i landet til Oslo og i de indre fjordene på Vestlandet.

Kjernene inneholder en fet olje som brukes til forfalskning av mandelolje. Aprikoskjerner brukes også i produksjon av marsipan i tillegg til eller som erstatning for mandler.

Aprikosfrukten inneholder mye karoten, dvs. forløperen til vitamin A (250 μg retinolekvivalenter per 100 g i frisk frukt og 600 i tørket). Aprikos inneholder også oksalsyre.