Hebridene er en øygruppe utenfor vestkysten av Skottland i Storbritannia. Den består av om lag 500 øyer og holmer, hvorav 50 er bebodd. De er delt inn i De ytre Hebridene og De indre Hebridene og har et samlet areal på 7285 kvadratkilometer.
De indre Hebridene ligger nærmest det skotske fastlandet og danner en skjærgård langs den skotske vestkysten.
De ytre Hebridene administreres som en egen kommune i Skottland, under det skotsk-gæliske navnet Na h-Eileanan Siar. Administrasjonssenteret Stornoway med rundt 4800 innbyggere er Hebridenes eneste bysamfunn. Den nordlige delen av De indre Hebridene tilhører Highland kommune, og den sørlige delen tilhører Argyll and Bute.
De største øyene i Hebridene er:
- Lewis and Harris (1994 kvadratkilometer)
- Skye (1665 kvadratkilometer)
- Mull (950 kvadratkilometer)
- Islay (609 kvadratkilometer)
- Arran (430 kvadratkilometer)
- Jura (414 kvadratkilometer)
De største tettstedene er Stornoway på østkysten av Lewis and Harris, Portree på østkysten av Skye og Port Ellen på sørkysten av Islay.
Geografi og miljø
Havområdene The Minch, Little Minch og Hebridesjøen skiller De ytre Hebridene fra De indre Hebridene.
De ytre Hebridene består mest av lavland, bygd opp av grunnfjellsgneis. Øyene er gjennomgående steile med mange klipper, men ut mot Atlanterhavet finner man sletter med kalkholdig sand som egner seg til jordbruk. Høyeste punkt er Clisham (799 meter over havet) på Lewis and Harris.
De indre Hebridene slutter seg til høylandet i Vest-Skottland, men har i motsetning til dette betydelige tertiære basaltområder. Terrenget er sterkt preget av erosjon fra istidens breer, og sund og viker har fjordkarakter som på norskekysten. De høyeste fjellene er her Cuillin (992 meter over havet) på Skye, Ben More (967 meter over havet) på Mull, og Goat Fell (874 meter over havet) på Arran.
På den lille øya Staffa vest for Mull ligger den berømte Fingalshulen, gravd ut av havbrenningene i en basaltbenk som er oppsprukket i loddrette søyler. Øyene har lite jord, for en stor del torvmyr og lyngheier, de er utsatt for havstormer og har nesten ikke trær.
Hebridene har et rikt dyreliv. Hjort lever på flere av øyene, og gråsel har yngleplasser her. På Soay i øygruppen Saint Kilda finnes en primitiv sauerase av muflon-type med lange horn. Det finnes mer enn 150 fuglearter. Musvåk er vanligste rovfugl, men også kongeørn, myrhauk, dvergfalk og tårnfalk hekker. De tallrike sjøfuglene omfatter blant annet havsule, havhest, krykkje, tyvjo, teist, lunde, alke og lomvi. Havsvale og stormsvale hekker på mer utilgjengelige øyer.
- Les mer om Skottlands geologi, dyreliv i Storbritannia og britiske nasjonalparker.
Folk og samfunn
Spesielt De ytre Hebridene har lenge vært et fraflyttingsområde, og mange av de mindre øyene som tidligere var bebodd, for eksempel Saint Kilda, er nå uten bosetting. Om lag halvparten av befolkningen på De ytre Hebridene taler skotsk-gælisk, et øykeltisk språk med en rekke norrøne låneord. Av de ytre øyene er 15 øyer bosatt, og hadde ved siste folketelling 26 120 innbyggere (2022). I tillegg har De indre Hebridene 35 øyer med bosetting. Skotsk-gælisk tales også her, med det er på de ytre øyene dette språket har flest brukere.
- Les mer om gælisk litteratur og Storbritannias befolkning.
Økonomi og næringsliv
Turisme er en viktig næring. For øvrig er det mye fiske og jordbruk. Øyene har et betydelig sauehold, og det dyrkes fôrvekster og noe poteter og grønnsaker. Brukene er gjennomgående små, med sterk tendens til fraflytting. Tradisjonelt landbruk, kjent som crofting, er fremdeles viktig for lokalbefolkningen. Den gamle gårdsbebyggelsen har steinhus med taktekke av gresstorv og halm, og det finnes ennå enkelte røykstuer med ildsted i midten, såkalte svarthus. Produksjon av den verdenskjente tekstilen Harris-tweed er en viktig binæring. Øya Islay er en av Skottlands fem whisky-produserende regioner, kjent for sine mange destillerier og produksjon av maltwhiskyen Islay malt.
Øyene har regelmessig båtforbindelse med det skotske fastland, og flesteparten av de større øyene har også flyforbindelse. Øya Skye har broforbindelse til fastlandet.
Historie
Hebridene omtales allerede hos Plinius den eldre og ptolemeerne under navn av Haebudes eller Eboudae. På 400-tallet var de trolig bebodd av piktere. Øyene ble gæliske ved den irske erobringen av Vest-Skottland. Kristendommen ble først forkynt av St. Columba, som grunnla et kloster på den lille øya Iona.
Norrøn påvirkning
Fra slutten av 700-tallet ble øyene hjemsøkt av norske vikinger, og på 800-tallet innvandret mange nordmenn. Det er mange norrøne stedsnavn på Hebridene, cirka 60 prosent av navnene på Skye og en enda høyere andel på de ytre øyene. Den norrøne befolkningen har vært i flertall i alle fall på en del av øyene. Nordmennene kalte Hebridene for Suðreyjar, de sørlige øyer (det vil si sør for Orknøyene).
Under sine krigstog til Vesterhavsøyene grep Magnus Berrføtt inn i kamper på øyene og ordnet styret. Senere sto Hebridene sammen med Man under norsk overhøyhet, men den besto visstnok bare i at de betalte en lensavgift hver gang det var kongeskifte i Norge. Under Håkon Håkonsson angrep skottekongen øyene, og Håkon svarte med et krigstog til Skottland; men sønnen Magnus Lagabøte avsto ved freden i Perth i 1266 Hebridene til de skotske konger mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. Hebridene ble i 1469 formelt oppgitt av Christian 1.
Øyenes viktigste herrer var likevel klanhøvdingene, som ofte lå i innbyrdes feide. Mange av disse var av norrøn avstamning. En av de mektigste var Macleod-klanen, som nedstammet fra Ljótr, sønn av kong Olav på Man (1226–1237) og som ble stamfar til to grener: Síol Torquil (Torketils sæd) og Síol Tormod (Tormods sæd). Hvor lenge norrønt språk holdt seg på øyene er ukjent. Kirkelig hørte Hebridene under Nidaros erkebispedømme til 1266.
Under skotsk krone
Først i 1493 kom Hebridene direkte under den skotske kronen. Etter mange kamper gjorde skottene i 1748 ved en parlamentsakt slutt på klanenes selvstendighet. På 1800-tallet førte overbefolkning til stor utvandring, og økt sauehold førte til at mange småbønder ble fordrevet.
- Les mer om Norgesveldet, Skottlands klaner, Skottlands forhistorie og Skottlands historie.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Jareg, Kirsti MacDonald (2011): Øyene i vest – Hebridene, Orknøyene og Shetland, Cappelen Damm
