Gasslagring er et ord med flere betydninger avhengig av sammenheng. Det kan bety lagring av gass, for eksempel i gasskolber, eller det kan bety lagring av planteprodukter i kontrollert eller modifisert atmosfære hvor luftas sammensetning reguleres slik at det blir mindre oksygen og mer karbondioksid eller nitrogen enn vanlig.
Gasslagring – almenn betydning
De fleste kobler gasslagring helt konkret til lagring av gass i gasskolber eller andre fasiliteter som holder på gassen. Gasslagring skjer også i industrien, hvor naturgass, ammoniakk eller andre gasser lagres eller anvendes. For gassdrevne biler skjer lagringen i tanker, for gasskomfyrer skjer lagringen i mindre kolber. Uansett størrelse, lagring av gass stiller strenge krav for å unngå lekkasje eller eksplosjoner.
Gasslagring innenfor planteproduksjon
En helt annen betydning av ordet gasslagring finnes innenfor lagring av planteprodukter. Her kan kontollert eller modifisert atmosfære brukes for å unngå at skadeinsekter utvikles i lager av tørka produkter som korn og oljevekster, eller for å forlenge holdbarheten til frukt og grønnsaker på lager. Modifisert atmosfære anvendes også i annen sammenheng, for eksempel ved vinterlagring av fôr til husdyr.
Gasslagring av tørre produkter
For at korn skal kunne lagres over lang tid må vanninnholdet være under 12-15 prosent (avhengig av temperatur) og i tillegg må varen være fri for skadedyr. Gasslagring kan brukes for å nettopp unngå skadlige insekter og midd som kan følge med inn på lageret. Insekter og midd vil dø om luftas innhold av karbondioksid økes til 35 prosent over 15 dager. For å oppnå dette må kornlagre være tett og karbondioksid tilsettes. På denne måten kan en tids gasslagring benyttes for å bli kvitt skadedyr i kornlagre.
Gasslagring av frukt og grønt
Kontollert atmosfære brukes i en del land ved langtidslagring av frukt og grønnsaker. I Norge blir dette noe brukt for lagring av epler, pærer og kinakål. I kombinasjon med lav temperatur og høy luftfuktighet vil denne formen for lagring redusere åndingen og bedre holdbarheten. I vanlig luft er konsentrasjon av oksygen om lag 21 prosent. Ved gasslagring reduseres konsentrasjonen til om lag 2 prosent, avhengig av produktslag. For å oppnå ønsket konsentrasjon av oksygen må lageret være tett og i tillegg må ekstra nitrogen tilsettes.
Pakking i lufttette beholdere
Tidligere var det vanlig å lagre vinterfôr som tørka høy til kyr og andre drøvtyggere. Ensilering som konserveringsmetode er nå vanlig, og gresset presses og pakkes i lufttette silokummer eller rundballer for fermentering. For å oppnå ønsket effekt vil det være nødvendig å unngå av oksygen kommer til. Melkesyrebakterier og fravær av oksygen bidrar til at fôret kan lageres i mange måneder. Mat kan også langtidslagres i tette beholdere, eller gjennom fermentering eller ved at produktene i kombinasjon med emballasjen skaper en modifisert atmosfære som forlenger holdbarheten.
For eksempel kan perforerte poser eller begre brukes for å forlenge holdbarheten på frukt og grønnsaker i butikk. Emballasjen kombinert med produktenes respirasjon sørger for at lufta rundt produktene får en lavere konsentrasjon av oksygen enn i vanlig luft. Dessuten beholdes mer av fuktigheten i produktet. Begge deler forlenger holdbarheten til produktet.
Tørre produkter kan pakkes i helt tett emballasje. Et eksempel er at lufttette poser eller glass til lagring av frø i mange genbanker rundt om i verden. For frø som sendes til det globale Svalbard globale frøvelv skal posene ha minst fire lag med plast og aluminium. Emballasjen vil, i kombinasjon med at frøene på forhånd er tørket til 5-10 prosent vanninnhold og at temperaturen i lageret er minus 20 grader celsius, sikre at frøene holder seg levende så lenge som mulig.
