Krossved er en slekt av inntil 200 busker eller, i sjeldne tilfeller, små trær. Artene har motsatte blad og hvite blomster i skjermkvaster. Frukten er en steinfrukt. Artenes hovedutbredelse er Øst-Asia og Amerika. Krossved regnes nå til korsvedfamilien etter tidligere å ha hørt til kaprifolfamilien.
I Norge
I Norge er det en art som regnes som opprinnelig viltvoksende. Krossved, V. opulus, er en inntil fem meter høy busk med trelappete blad, hvite blomster i halvskjerm og blanke, skarlagenrøde frukter. Kvistene er motsatte og spriker ut så de danner et kors for hvert ledd. De store blomstene ytterst i halvskjermen er sterile. Krossved vokser i småkratt, skogkanter og urer nord til Narvikdistriktet. En varietet av denne med bare sterile blomster dyrkes i hager som prydbusk under navnet snøballkrossved (snøballbusk).
Andre arter som dyrkes som prydbusker er filtkrossved, koreakrossved, marskrossved, V. farreri med rødlighvite blomster i tette topper og god duft, og vinterkrossved, V. rhytidophyllum, fra Kina med blomsterstander som kommer til syne allerede om høsten.
Krossved-arter har irriterende plantesaft og inntak av større mengder kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Fruktene («bærene») regnes som svakt giftige i rå tilstand.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Dipsacales | kardeborreordenen |
| Familie | Viburnaceae | krossvedfamilien, korsvedfamilien |
| Slekt | Viburnum | krossvedslekta, korsvedslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
