Asteroider er små, faste og irregulært formede himmellegemer av jern og stein som beveger seg i bane rundt Sola. De fleste asteroidene i solsystemet befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Siden 1993 er mange hundre asteroider blitt oppdaget i Kuiperbeltet utenfor Neptuns bane, og flere enda lenger ut.
Den første asteroiden, Ceres (nå klassifisert som dvergplanet), ble oppdaget av Giuseppe Piazzi i 1801. Siden den gang er det observert mer enn 800 000 asteroider, hvorav cirka 520 000 har fått nummer og cirka 30 000 har fått navn.
Flere enn 150 asteroider har en måne rundt seg, og noen har to måner. Det finnes også eksempler på både to og tre asteroider som går i bane rundt hverandre.
30. juni hvert år markeres den internasjonale asteroidedagen for å skape global bevissthet rundt asteroider og trusselen de utgjør, samt å diskutere hvordan vi kan beskytte kloden vår fra fremtidige nedslag. Datoen sammenfaller med det største asteroidenedslaget i nyere historie, som fant sted i Tunguska i Sibir 30. juni 1908.
Opprinnelse
Asteroider ble sannsynligvis dannet samtidig som planetene i den protoplanetariske skiven som omga Sola for rundt 4,6 milliarder år siden. Asteroidene kan ha blitt dannet som større objekter enn de er i dag – for eksempel på størrelse med Ceres – men senere ha kollidert og blitt brutt opp i mindre biter.
Den amerikanske romsonden Dawn ble i 2015 lagt i bane rundt Ceres. Detaljerte observasjoner av asteroidens overflate har avdekket store forekomster av karbon og vann. Dette tyder på at Ceres ble dannet mye lengre ute i den isholdige delen av solsystemet, men at den senere ble sparket innover av Jupiter mot sin nåværende bane.
Utseende og størrelse
Det er anslått at det finnes omkring 100 000 asteroider med diameter større enn én kilometer. Den samlede massen av alle asteroidene i solsystemet er mindre enn massen til Månen.
Asteroider er lyssvake, og bare noen få av dem kan sees uten hjelperedskaper under spesielle forhold. Asteroiden Vesta er blant de største på himmelen og kan noen ganger sees.
Mange asteroider viser sterk variasjon i lysstyrke når de observeres. Dette kan forklares ved at de er uregelmessige, roterende steinblokker som reflekterer lyset fra Sola i ulike mengder gjennom sin rotasjon.
Asteroider er hovedsakelig grå i fargen, men noen typer kan ha en rødlig nyanse. De har gjerne store mengder kratre på overflaten.
Baner
Asteroidene går i bane rundt Sola i samme retning som planetene. Mens banene til planetene er nesten sirkulære og ligger tilnærmet i ekliptikkens plan, har asteroidene stor spredning i banenes størrelser, form og helning.
Asteroider som krysser jordbanen, kalles Apollo-asteroider. I 2003 passerte en slik asteroide (2003 SQ222) knapt 90 000 km fra Jorden, og i 2029 vil 99942 Apophis passere nærmere enn 40 000 km. Det antas at det finnes rundt 1200 asteroider med diameter større enn én kilometer nær jordbanen. Disse representerer en ikke ubetydelig kollisjonsfare for Jorden.
De jordnære asteroidene, særlig Eros, har spilt en stor rolle ved bestemmelsen av solparallaksen, men dette har nå bare historisk interesse.
Jupiter har en sterkt forstyrrende virkning på asteroidenes baner. Det finnes for eksempel ingen asteroide med omløpstider som er 1/2, 1/3 eller 2/5 av Jupiters. Gravitasjonskraften fra planeten har tvunget dem ut fra disse resonansbanene. To grupper asteroider kalt Trojanerne har samme omløpstid som Jupiter, og beveger seg slik at de sammen med den og Sola tilnærmet danner hjørnene i en likesidet trekant.
I 2017 ble det for første gang observert en asteroide som ikke tilhører solsystemet, en såkalt interstellar asteroide. Den interstellare asteroiden ‘Oumuamua (1I/2017) har en bane som tilsier at den ikke er gravitasjonelt bundet til Sola, og at den farer gjennom universet alene.
Utforsking
I 1991 og 1993 passerte romsonden Galileo nær asteroidene Gaspra og Ida, og avbildet en rekke kratere på disse med største utstrekning på henholdsvis 16 km og 52 km. Deres sammensetning er trolig lik den man finner i meteoritter av stein eller stein og jern på Jorden. Ved asteroiden Ida, i en avstand av ca. 100 km, ble det oppdaget en måne, Dactyl, med en diameter på noen få kilometer.
I 1997 tok romsonden NEAR Shoemaker nærbilder av asteroiden Mathilde. I februar 2001 myklandet romsonden på asteroiden Eros etter å ha gått i bane rundt asteroiden og kartlagt dens overflate, som er dekket av små og store steiner, sand og kratere.
I 2005 landet det japanske romfartøyet Hayabusa 1 på den jordnære asteroiden Itokawa, hvor den hentet prøver og brakte disse tilbake til Jorden i 2010. Tvillingsonden Hyabusa 2 landet på asteroiden Ryugu i 2018 og brakte steinprøver tilbake til Jorden i 2020. Den amerikanske romsonden OSIRIS-REx ankom asteroiden Bennu i 2018 og returnerte til Jorden med prøver i 2023.
Romfartøyet Rosetta passerte asteroidene Steins i 2008 og Lutetia i 2010 på vei til kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. Dawn utforsket asteroiden Vesta i over et år i 2012, før den reiste videre til dvergplaneten Ceres.
Satellitten WISE brukes til å kartlegge jordnære og jordfjerne asteroider.
De største asteroidene
Det er utfordrende å måle størrelsen til asteroider på grunn av deres irregulære form, små størrelser og varierende albedo. Den anslåtte størrelsen til en asteroide vil derfor kunne endre seg med nye og bedre observasjoner.
| Navn | Gjennomsnittlig diameter (km) | Omløpstid (år) | Middelavstand fra Sola (AU) | Oppdaget |
|---|---|---|---|---|
| 4 Vesta | 526 | 3,63 | 2,36 | 1807 Heinrich Wilhelm Olbers |
| 2 Pallas | 513 | 4,62 | 2,77 | 1802 Heinrich Wilhelm Olbers |
| 10 Hygiea | 431 | 5,56 | 3,14 | 1849 Annibale de Gasparis |
| 704 Interamnia | 319 | 5,35 | 3,06 | 1910 Vincenzo Cerulli |
| 52 Europa | 316 | 5,44 | 3,09 | 1858 Hermann Goldschmidt |
Asteroider oppkalt etter norske personer
Asteroider blir gjerne oppkalt etter kjente personer, steder, karakterer fra filmer og TV-serier, og lignende.
| Nummer og navn | Solavstand (AU) | Oppdaget | Oppkalt etter |
|---|---|---|---|
| 9836 Aarseth | 2,62 | 1985 | Sverre Aarseth |
| 2067 Aksnes | 3,96 | 1936 | Kaare Aksnes |
| 1065 Amundsenia | 2,36 | 1926 | Roald Amundsen |
| 3457 Arnenordheim | 2,85 | 1985 | Arne Nordheim |
| 4872 Grieg | 2,73 | 1989 | Edvard Grieg |
| 7279 Hagfors | 3,11 | 1985 | Tor Hagfors |
| 5838 Hamsun | 2,55 | 1973 | Knut Hamsun |
| 2473 Heyerdahl | 2,24 | 1977 | Thor Heyerdahl |
| 4582 Ibsen | 3,20 | 1960 | Henrik Ibsen |
| 8993 Ingstad | 2,35 | 1980 | Helge Ingstad |
| 63788 Jonlarsen | 2,32 | 2001 | Jon Larsen |
| 5699 Munch | 2,40 | 1977 | Edvard Munch |
| 853 Nansenia | 2,31 | 1916 | Fridtjof Nansen |
| 8525 Nielsabel | 2,40 | 1992 | Niels Henrik Abel |
| 1646 Rosseland | 2,36 | 1939 | Svein Rosseland |
| 392142 Solheim | 3,12 | 2009 | Jan-Erik Solheim |
| 12309 Tommygrav | 2,72 | 1992 | Tommy Grav |
| 149968 Trondal | 2,69 | 2005 | Odd Trondal |
| 9919 Undset | 2,38 | 1979 | Sigrid Undset |
Noen kjente asteroidetreff
| Antall år siden | Hendelse |
|---|---|
| 251 millioner | Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Bedoutkrateret utenfor nordvestkysten av Australia. Utryddet trolig 90 prosent av livet i havet og kanskje 80 prosent av livet på land. Startet trolig voldsomme jordskjelv og skapte globale klimaendringer. |
| 65 millioner | Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Chicxulubkrateret (Yucatán-halvøya i Mexico). Utryddet trolig 75 prosent av artene på Jorden, inklusive dinosaurene. |
| 35 millioner | Asteroide eller komet med diameter ca. 5 km laget et krater på 80 km ved Chesapeake Bay på østkysten av USA. Nedslaget endret mange elveløp og førte til endringer i grunnvannforekomstene. |
| 50 000 | Asteroide med diameter ca. 50 m slo ned i og dannet Barringerkrateret i Arizona i USA, med diameter på 1,2 km og dybde 175 m. |
| 110 (30. juni 1908) | Asteroide eller komet med diameter omkring 60 m eksploderte ca. 8 km over Tunguska i Sibir og la skogen flat i et område på 2000 km2. Sprengvirkningen er antatt å ha tilsvart opptil 10 megatonn, det vil si som 500 Hiroshima-bomber. |
