Assam, delstat i nordøstlige India; 78 438 km2 med 29 929 000 innb. (2008). Hovedstad: Dispur.
Natur
Elven Brahmaputra og den opptil 95 km brede elvesletta dominerer delstatens natur. I sør en mindre slette. Mellom slettene og i ytterkantene i nord, høyere fjellpartier. Dalførene er tett skogbevokst (bambus osv., mens eik og furu overtar høyere oppe). Nedbøren er enkelte steder voldsomt stor. Cherrapunji har ca. 10 800 mm årlig og er regnet som et av verdens mest nedbørrike steder. Rikt dyreliv med elefanter, neshorn, tigrer. Assam har flere nasjonalparker, bl.a. Kaziranga og Manas. Kaziranga (430 km2) ligger sør for Brahmaputra, mellom byene Silghat og Jorhat. Parken har et rikt dyreliv, og bl.a. en stor bestand av panserneshorn. Manas ligger på begge sider av elven med samme navn, ved grensen til Bhutan. Kaziranga og Manas står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Befolkning
Drøye 40 % er hinduer og ca. 20 % muslimer (særlig i sør og vest). I skogområdene lever tibeto-burmanske stammer. Viktigste språk er bengali og assami. Fjellstammene i sør snakker mundaspråk.
Næringsliv
På slettelandet dyrkes først og fremst ris, dessuten jute og bomull, i høylandet poteter og appelsiner. Tedyrking er også meget viktig; Assam produserer ca. 50 % av Indias te. Silkeavl og veving har betydning. Store olje- og kullforekomster. Noe industri, hovedsakelig foredling av jordbruksprodukter, samt raffinering av olje. Assam har jernbaneforbindelse med det øvrige India, men størstedelen av trafikken går på Brahmaputra.
