Asteroider, asteroider (baner) (bilde)
asteroider (fotografisk plate med Ikaros) (bilde)
småplaneter eller planetoider, små, faste himmellegemer som beveger seg i ellipsebaner rundt Solen, de fleste mellom Mars og Jupiter. Siden den første, Ceres, ble oppdaget av den italienske astronom G. Piazzi 1. jan. 1801, er det nå (2004) observert og beregnet baner for ca. 250 000 asteroider hvorav ca. 75 000 har fått nummer og ca. 11 000 har fått navn. (Ceres er senere klassifisert som dvergplanet.)
Bane. Asteroidene går rundt Solen i samme retning som de store planetene. Men mens banene til disse er nesten sirkulære og ligger tilnærmet i ekliptikkens plan, har asteroidene stor spredning både i banenes størrelser, form og helning. Siden 1993 er mange hundre oppdaget utenfor Neptuns bane i det såkalte kuiperbeltet. Disse objektene ligner på Pluto, men er mye mindre. Allerede i 1950 postulerte G. Kuiper at det i dette beltet burde finnes isholdige objekter som en kilde til de kortperiodiske kometene. Noen kan også være gamle, inaktive kometer uten koma og hale. På den annen side kommer noen, f.eks. Apollo, nærmere Solen enn Venus, og Ikaros til og med nærmere enn Merkur. Asteroider som krysser jordbanen, kalles Apollo-asteroider. Ca. 1500 er kjent til nå. I 2003 passerte en slik asteroide (2003 SQ222) knapt 90 000 km fra Jorden. Det antas å finnes ca. 1200 asteroider med diameter større enn 1 km nær jordbanen. Disse representerer en ikke ubetydelig kollisjonsfare for Jorden (se Tunguska, Chicxulubkrateret). De jordnære asteroidene, særlig Eros, har spilt en stor rolle ved bestemmelsen av solparallaksen, men dette har nå bare historisk interesse.
Jupiter har en sterkt forstyrrende virkning på asteroidenes baner. Det finnes f.eks. ingen asteroide med omløpstider som er ½, 1/3 eller 2/5 av Jupiters. Gravitasjonskraften fra planeten har tvunget dem ut fra disse resonansbanene.
En interessant gruppe asteroider er Trojanerne. De har samme omløpstid som Jupiter og beveger seg slik at de sammen med den og Solen tilnærmet danner hjørnene i en likesidet trekant. Trojanerne er en illustrasjon av den franske matematiker J. Lagranges stabile løsninger av trelegemeproblemet. Navnet kommer av at alle dens medlemmer er oppkalt etter helter fra trojanerkrigen.
Utseende, størrelse. Selv i store kikkerter viser asteroidene ingen skiveform. De er lyssvake, og bare under spesielle forhold kan noen få av dem sees med det bare øyet. Mange viser sterk variasjon i lysstyrke. Dette kan forklares ved at de er uregelmessige, roterende steinblokker. I 1991 og 1993 passerte romsonden Galileo nær asteroidene Gaspra og Ida og avbildet en rekke kratere på disse avlange steinkolossene med største utstrekning på henholdsvis 16 km og 52 km. Deres sammensetning er trolig lik den for stein- eller stein-jern meteoritter funnet på Jorden. Ved Ida, i en avstand av ca. 100 km, ble det oppdaget en måne, Dactyl, med noen få km diameter. Flere andre asteroider har også måner eller er doble. I 1997 tok romsonden NEAR nærbilder av asteroiden Mathilde og myklandet i februar 2001 på Eros etter å ha gått i bane rundt asteroiden og kartlagt dens overflate, som er dekket av små og store steiner og sand forruten kratere. Eros er svært avlang med største lengde 35 km. Ceres og Pallas var inntil nylig de største kjente asteroidene med diametre på 1000 km og 610 km, men i 2002 fant man utenfor Pluto en enda større asteroide, Quaoar, med en diameter på vel 1200 km, halve Plutos størrelse. Bare 10–15 asteroider har tverrmål på over 150 km, de fleste er meget mindre. Man anslår antallet av asteroider med diametre større enn 1 km til omkring 100 000. Den samlede massen er neppe mer enn en promille av Jordens.
Opprinnelse. Man mente tidligere at asteroidene var rester etter en eksplodert planet. Nå tror man at de ble dannet samtidig med de store planetene som flere små kloder, kanskje av størrelse som Ceres og Pallas. Senere har enkelte kollidert og blitt brutt opp i mindre deler.
Faren for kollisjon med Jorden
De største asteroidene
Asteroider merket med * har artikkel på alfabetisk plass i leksikonet.
| Nr. | Navn | Diameter (km) | Omløpstid (år) | Middelavstand (AU1) | Eksentrisitet | Oppdaget |
| 136 108 | 2003 EL61 | ∼1500 | 285,4 | 43,34 | 0,19 | 2003 J. L. Ortiz, M. Brown |
| 50 000 | Quaoar* | 1300 | 288,0 | 43,38 | 0,03 | 2002 M. Brown, C. Trujillo |
| 1 | Ceres2* | 957 | 4,6 | 2,77 | 0,08 | 1801 G. Piazzi |
| 20 000 | Varuna* | 870 | 283,0 | 43,13 | 0,05 | 2002 R. S. McMillan |
| 2 | Pallas* | 524 | 4,6 | 2,77 | 0,23 | 1802 H. Olbers |
| 4 | Vesta* | 512 | 3,6 | 2,36 | 0,09 | 1807 H. Olbers |
| 10 | Hygiea | 444 | 5,6 | 3,14 | 0,12 | 1849 A. de Gasparis |
| 511 | Davida | 326 | 5,6 | 3,17 | 0,19 | 1903 R. Dugan |
| 704 | Interamnia | 329 | 5,4 | 3,06 | 0,15 | 1910 V. Cerulli |
| 15 | Eunomia | 320 | 4,3 | 2,64 | 0,19 | 1851 A. de Gasparis |
| 52 | Europa | 302 | 5,5 | 3,10 | 0,10 | 1858 H. Goldschmidt |
| 3 | Juno* | 274 | 4,4 | 2,67 | 0,26 | 1904 K. Harding |
| 87 | Sylvia | 272 | 6,5 | 3,50 | 0,08 | 1866 N. Pogson |
| 16 | Psyche | 264 | 5,0 | 2,92 | 0,14 | 1852 A. de Gasparis |
| 31 | Euphrosyne | 248 | 5,6 | 3,14 | 0,23 | 1854 J. Ferguson |
| 65 | Cybele | 246 | 6,4 | 3,43 | 0,10 | 1861 E. Tempel |
| 324 | Bamberga | 242 | 4,4 | 2,69 | 0,34 | 1892 J. Palisa |
| 29 | Amphitrite | 240 | 4,1 | 2,55 | 0,07 | 1854 A. Marth |
| 423 | Diotima | 238 | 5,4 | 3,07 | 0,04 | 1896 A. Charlois |
| 107 | Camilla | 236 | 6,5 | 3,49 | 0,08 | 1868 N. Pogson |
| 532 | Herculina | 232 | 4,6 | 2,77 | 0,18 | 1904 M. Wolf |
| 451 | Patientia | 230 | 5,4 | 3,06 | 0,07 | 1899 A. Charlois |
| 48 | Doris | 226 | 5,5 | 3,11 | 0,07 | 1857 H. Goldschmidt |
11 AU = 149,6 km
2Fra 2006 regnes Ceres som en dvergplanet
Asteroider oppkalt etter norske personer
| Nummer og navn | Solavstand (AE) | Oppdaget | Oppdager | Oppkalt etter |
| 9836 Aarseth | 2,62 | 1985 | E. Bowell | Sverre Aarseth (f. 1934) |
| 2067 Aksnes | 3,96 | 1936 | Y. Väisälä | Kaare Aksnes (f. 1938) |
| 1065 Amundsenia | 2,36 | 1926 | S. I. Belyavskij | Roald Amundsen (1872–1928) |
| 3457 Arnenordheim | 2,85 | 1985 | H. Debehogne | Arne Nordheim (f. 1931) |
| 4872 Grieg | 2,73 | 1989 | F. Börngen | Edvard Grieg (1843–1907) |
| 7279 Hagfors | 3,11 | 1985 | E. Bowell | Tor Hagfors (f. 1930) |
| 5838 Hamsun | 2,55 | 1973 | C. J. van Houten/I. van Houten-Groeneveld | Knut Hamsun (1859–1952) |
| 2473 Heyerdahl | 2,24 | 1977 | N. S. Chernykh | Thor Heyerdahl (1914–2002) |
| 5696 Ibsen | 3,20 | 1960 | C. J. van Houten/I. van Houten-Groeneveld | Henrik Ibsen (1828–1906) |
| 8993 Ingstad | 2,35 | 1980 | R. M. West | Helge Ingstad (1899–2001) |
| 5699 Munch | 2,40 | 1977 | C .J. van Houten/I. van Houten-Groeneveld | Edvard Munch (1863–1944) |
| 853 Nansenia | 2,31 | 1916 | S. I. Belyavskij | Fridtjof Nansen (1861–1930) |
| 8525 Nielsabel | 2,40 | 1992 | E. W. Elst | Niels Henrik Abel (1802–1829) |
| 1646 Rosseland | 2,36 | 1939 | Y. Väisälä | Svein Rosseland (1894–1985) |
| 9919 Undset | 2,38 | 1979 | C.-I. Lagerkvist | Sigrid Undset (1882–1949) |
De største asteroidene
| Nr. | Navn | Diameter (km) | Omløpstid (år) | Middelavstand (AE) | Eksentrisitet | Oppdaget (år, oppdager) |
| 50 000 | Quaoar | 1300 | 286,0 | 43,38 | 0,03 | 2002 M. Brown, C. Trujillo |
| 11 | Ceres | 957 | 4,6 | 2,77 | 0,08 | 1801 G. Piazzi |
| 20 000 | Varuna | 870 | 283,0 | 43,13 | 0,05 | 2002 R. S. McMillan |
| 2 | Pallas | 524 | 4,6 | 2,77 | 0,23 | 1802 H. Olbers |
| 4 | Vesta | 512 | 3,6 | 2,36 | 0,09 | 1807 H. Olbers |
| 10 | Hygiea | 444 | 5,6 | 3,14 | 0,12 | 1849 A. de Gasparis |
| 511 | Davida | 326 | 5,6 | 3,17 | 0,19 | 1903 R. Dugan |
| 704 | Interamnia | 329 | 5,4 | 3,06 | 0,15 | 1910 V. Cerulli |
| 15 | Eunomia | 320 | 4,3 | 2,64 | 0,19 | 1851 A. de Gasparis |
| 52 | Europa | 302 | 5,5 | 3,10 | 0,10 | 1858 H. Goldschmidt |
| 3 | Juno | 274 | 4,4 | 2,67 | 0,26 | 1804 K. Harding |
1 AE = 149,6 km.
1 I dag regnet som dvergplanet.
Noen kjente asteroidetreff
| Antall år siden | Hendelse |
| Omkring 251 millioner | Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Bedoutkrateret utenfor nordvestkysten av Australia. Utryddet trolig 90 % av livet i havet og kanskje 80 % av livet på land. Startet trolig voldsomme jordskjelv og skapte globale klimaendringer. |
| 65 millioner | Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Chicxulubkrateret (Yucatán-halvøya i Mexico). Utryddet trolig 75 % av artene på Jorden, inklusive dinosaurene. |
| 35 millioner | Asteroide eller komet med diameter ca. 5 km laget et krater på 80 km ved Chesapeake Bay på østkysten av USA. Endret mange elveløp og førte til endringer i grunnvannforekomstene. |
| 50 000 | Asteroide med diameter ca. 50 m slo ned i og dannet Barringerkrateret, Arizona i USA, med diameter på 1,2 km og dybde 175 m. |
| Nærmere 100 (30. juni 1908) | Asteroide eller komet med diameter omkring 60 m eksploderte ca. 8 km over Tunguska i Sibir og la skogen flat i et område på 2000 km2. Sprengvirkningen er antatt å ha tilsvart opptil 10 megatonn, dvs. som 500 Hiroshima-bomber |
