Olaf Holtedahl, født i Oslo, norsk geolog. Dr.philos. 1913, dosent ved Universitetet i Oslo 1914, professor i geologi samme sted 1920–56. Hans første geologiske arbeider var over Oslofeltets kambrosilur, kom 1909–11 med på ekspedisjoner til Svalbard, 1914–17 utforsket han Finnmarks geologi, 1918 arbeidet han på Bjørnøya. I 1921 ledet han en norsk ekspedisjon til Novaja Zemlja og var 1927–28 med på Lars Christensens antarktiske ekspedisjoner; fra disse ekspedisjonene redigerte han de vitenskapelige resultatene.
Etter oppdagelsen av permiske fossiler i Oslofeltet 1931, vendte han tilbake til studiet av strukturer og vulkanske bergarter her. Han utførte en klassisk undersøkelse over isavsmeltingen på Romerike (1920), og utgav i 1940 et detaljert kartverk over den norske kontinentalsokkelen. Gav også senere bidrag til den marine geologi, bl.a. om Vest-Grønland (1970).
Publiserte en lang rekke vitenskapelige arbeider, bl.a. Norges Geologi (1953, oversatt til russ.) og Geology of Norway (1960). Utgav også populærvitenskapelige arbeider, bl.a. Vår forunderlige klode (1942), Hvordan landet vårt ble til (3. utg. 1968), Fra naturens store verksted (4. utg. 1967). Han har mer enn noen annen geolog bidratt til å utvide vår viten om Norges og polartraktenes geologi. Han var først og fremst feltgeolog, og hans styrke lå i allsidighet og enorm arbeidsevne.
