Per Borten, norsk politiker (Sp), bonde; statsminister 12. okt. 1965–17. mars 1971. Etter eksamen fra Norges landbrukshøgskole 1939 var han herredsagronom i Nord-Østerdal, forsyningsinspektør i Sør-Trøndelag og fra 1946 fylkesagronom. Borten var ordfører i Flå 1946–55 og markerte seg i denne tiden som en av Bondepartiets fremste yngre krefter. Medlem av sentralstyret 1953–73. Som partiformann 1955–67 gikk han sterkt inn for å modernisere det gamle bondeparti, som i 1959 fikk navnet Senterpartiet. Han var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 1949–77, parlamentarisk leder 1957–65, president i Odelstinget 1961–65 og 1973–77.
Etter stortingsvalget i 1965 ble Borten sjef for en koalisjonsregjering av H, KrF, Sp og V. Samarbeidet mellom de fire partiene ble gradvis dårligere, spesielt etter at EEC (EF)-saken kom på dagsordenen. Borten-regjeringen gikk av 1971 etter en lekkasjesak. Foranledningen var en avisartikkel om Norges landbrukspolitiske stilling i EF hvis innhold bare kunne bygge på diplomatiske dokumenter. Borten vedgikk at han hadde vist en fortrolig rapport fra ambassaden i Brussel til Folkebevegelsens leder Arne Haugestad. Senterpartiets koalisjonspartnere forlangte endret ledelse i regjeringen, og regjeringen gikk av.
Borten hadde også tillitsverv i landbruksorganisasjoner og i bank- og forsikringsvesen, og var formann i Den norske stats husbank 1962–65.
