Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 17. februar 2009. Artikkelen endret 22 tegn fra forrige versjon.

Bygland (kommuneingress, våpen) (bilde)

Bygland (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)

kommune i Aust-Agder fylke, i midtre del av Setesdal. Grenser til Vest-Agder i vest og til Telemark i nordøst.

Berggrunnen hører til grunnfjellet som her består av granitt og gneis sammen med omdannede sedimenter (kvartsitt ved Åraksfjorden) og er trolig dannet i tidsrommet for 1100–800 millioner år siden. Berggrunnstrukturen er dominert av at bergartene danner brede belter med nordlig til nordvestlig retning som gjenspeiles ved lengderetningen på daler og innsjøer. Løsmasser finnes for det meste i de lavereliggende områdene.

Byglandsfjorden ligger sentralt i kommunen; den gjennomløpes av Otra og er 34 km lang og 203 moh. I Bygland møter en selve Setesdalen med fjell og vidder som gir dalen særpreget. Mer enn 2/3 av arealet ligger høyere enn 600 moh. og dermed over skoggrensen. På fjellviddene når enkelte av toppene over 1000 moh., og høyeste fjelltopp er Reinshornheii, 1162 moh. Skillet mellom vestlands- og østlandsklima går gjennom kommunen. Fjellet har vært brukt til jakt, fiske og beite fra gammelt av, og alt på 1800-tallet ble området besøkt av turister.

Folketallet har hatt nedgang på hele 1900-tallet med unntak av en svak vekstperiode 1900–20, som skyldtes at Setesdalsbanen Kristiansand–Byglandsfjord ble åpnet i 1896. Fra 1946 til 1970 gikk folketallet ned fra rundt 2000 innbyggere til 1550. Tyngden av bosetningen følger fjorden og elven Otra. Tettstedet Byglandsfjord ved sørenden av fjorden er det største senteret, mens Bygland 24 km lenger nord er administrasjonssenteret med alders-og sykehjem, helsesenter og forretninger foruten kommuneadministrasjon.

Skogbruket er viktig og drives ofte i kombinasjon med jordbruk og annet arbeid. De fleste gårdene er små, med gressproduksjon til storfe og særlig sauehold. Industrien domineres av sagbruk og trevareindustri (Byglandsfjord Sag ANS) og gummi- og plastvareindustri (Bygland Plast A/S).

Sølvsmedvirksomheten er synlig i turistsammenheng, og turismen utgjør en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Det er turisthoteller, utleie og salg av tomter og hytter og flere velutstyrte campingplasser i kommunen. Kommunen satser sterkt på turistutvikling pga. stor gjennomgangstrafikk (ca. 350 000 biler per år), og prioriterer kulturliv og aktiviteter som er tilknyttet turismen. Bygland er berørt av kraftutbyggingen i Otra. Det er tre kraftverk i kommunen: Langerak, Hovatn og Hekni med i alt 102 MW i maskininstallasjon.

Rv. 9 (Haukeligrend–Kristiansand) går nord–sør gjennom kommunen. I Evje, ca. 10 km sør for Byglandsfjord, sikrer Rv. 42 øst–vest forbindelse mellom Arendal og Egersund. Privatbilen er viktig for bosetningen i kommunen, samtidig som det opprettholdes en del ruteforbindelser for både personer og gods. Det siste toget fra Byglandsfjord gikk i 1962, og jernbanetraseen er delvis brukt til en omfattende utbedring av riksveien sørover til Kristiansand.

Ved Ose i nordenden av Byglandsfjord ligger Ose kulturverkstad som bl.a. er hovedsete for Agder Folkemusikkarkiv med en stor samling av musikkinstrumenter. Her er også Ose Turistheim, bygd 1900, og nytt kulturhus fra 1994. Dampbåten «Bjoren», som trafikkerte Byglandsfjorden 1867–1957, er nå restaurert og satt inn i turisttrafikk. «Bjoren» står på Riksantikvarens liste over vernede fartøyer. Bygland Museum består av 6 tømmerbygninger, deriblant en røykstove fra omkring 1650.

Bygland svarer til sognene Årdal og Bygland i Bygland prestegjeld, Otredal prosti i Agder og Telemark bispedømme, Bygland lensmannsdistrikt i Agder politidistrikt og hører under Kristiansand tingrett.

(godkjent 1991) har en oppspringende gull gaupe på grønn grunn. Gaupen symboliserer det bratte, ville og skoglendte terrenget i kommunen.

Navnet Bygland er sammensatt av ordene 'bygg' (etter kornslaget) og 'land' og er egentlig et gårdsnavn.