Frp, norsk politisk parti, stiftet 8. april 1973 av Anders Lange som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, nåværende navn fra 1977. Partiet var fra starten det mest høyreorienterte av de politiske partiene i Norge, inspirert av det danske Fremskridtspartiet. Partiet fremstilte seg som et alternativ til de etablerte partier og som et protestparti. Partiets oppslutning har variert sterkt. Etter kommunevalget 1987 fikk Fremskrittspartiet for første gang ansvarlige politiske posisjoner, bl.a. i Oslo, der partiet hadde ordføreren 1990–91 (Peter N. Myhre) og deltok i byrådet. Ved stortingsvalget 1993 ble oppslutningen om partiet halvert fra 13 % til 6,3 %. Indre stridigheter førte til at partiets stortingsgruppe sprakk 1994, og fire representanter brøt ut. Etter avskallingen av den mer «liberalistiske» fløyen i partiet har Frp fremstått med en klarere populistisk høyreprofil, noe som gav en markert fremgang. Ved Stortingsvalget 1997 fikk Frp 15,3 % og ble det nest største partiet. Foran valget 2001 ble partiet igjen preget av indre strid, men denne gang dreide konflikten seg ikke så mye om politikk. I stedet ble en del uforsonlige personkonflikter brakt til overflaten da partileder Carl I. Hagen skulle forberede partiet på å være en troverdig og seriøs samarbeidspartner, og dermed måtte kvitte seg med de mest markerte populistene («verstingene»). Flere tillitsvalgte forlot partiet, som imidlertid holdt stillingen ved valget og fikk 14,6 %. Ved valget 2005 var de interne politiske stridighetene lagt bort, og partiet ble nest største parti med 22,1 % av stemmene og 38 mandater på Stortinget. Ved lokalvalgene 2007 fikk Frp 18,5 % av stemmene, som var det beste lokalvalget partiet har gjort.
Etter stridighetene i begynnelsen av 2000-tallet har Frp stått frem som et moderne og veldrevet parti. Partiets tradisjonelle rolle som protestparti har imidlertid skapt et visst skille mellom folks preferanser i meningsmålinger og i valg, og det var først ved Stortingsvalget 2005 at Fremskrittspartiet ble oppfattet som et reelt styringsdyktig parti – noe som trolig skyldes at partiet etter hvert har fått betydelig erfaring fra lokalpolitikken, der det har vist seg styringsdyktig og samarbeidsvillig i en rekke kommuner. Partiet har også de senere årene fått en effektiv og veldrevet partiorganisasjon. Partiet ble 2005 for første gang representert fra alle fylker og ble største parti i tre fylker: Vest-Agder, Rogaland og Møre og Romsdal. Ved lokalvalget 2007 ble ikke Frp størst i noen av fylkene.
Fremskrittspartiet befestet stillingen ved kommune- og fylkestingsvalgene 2007. Etter valget har partiet ordføreren i 17 kommuner, deriblant byer som Bergen, Fredrikstad, Tønsberg og Mandal. Partiet deltar også i byråd i Oslo og Bergen.
Få partier i norsk historie har blitt så identifisert med sin leder som Fremskrittspartiet. Carl I. Hagen var partileder 1978–2006 og parlamentarisk leder 1981–2005. Han ble avløst av Siv Jensen. Nestledere i partiet er Per-Arne Olsen (fra 2005) og Per Sandberg (fra 2006). Generalsekretær (fra 1994) er Geir Mo. Ungdomsorganisasjonen Fremskrittspartiets Ungdom (FrpU) ble opprettet 1978.
For resultater i stortingsvalg, se tabell under Norge – Norge etter 1980.
Partiledere
| 1973–74 | Anders Lange |
| 1974–75 | Eivind Eckbo (fung.) |
| 1975–78 | Arve Lønnum |
| 1978–2006 | Carl I. Hagen |
| 2006– | Siv Jensen |
