Pierre Boulez, fransk komponist, dirigent og teoretiker. Utdannet ved konservatoriet i Paris, hos bl.a. Messiaen og Leibowitz. Fra midten av 1950-årene fikk han et navn internasjonalt som en av de ledende modernistiske komponister. Har øvd stor innflytelse på mange yngre komponister. Fra 1977 til 2003 leder av instituttet for forskning og koordinering av akustikk og musikk (IRCAM) i Paris. Grunnla og ledet Ensemble InterContemporain i samme periode.
Siden 1960-årene har Boulez hatt en lysende karriere som dirigent. 1971–74 sjefdirigent for BBC Symphony Orchestra, 1971–78 for New York Philharmonic. Har hatt viktige oppgaver ved Bayreuth-festspillene på 1960-, 70- og 00-tallet, og ved Berliner- og Wiener-filharmonien siden 1980-tallet. Tallrike plateutgivelser for Deutsche Grammophon. Spesielt må nevnes hans innsats for fremføring av 1900-tallsmusikk, fra Debussy, Stravinskij og Schönberg-skolen til nålevende komponister.
Boulez som komponist
Hans utvikling gjenspeiler de viktigste nye stilretninger etter den annen verdenskrig, fra seriell musikk til kombinasjon av serielle og improvisatoriske elementer. Han har utviklet nye klanglige valører på tradisjonelle instrumenter, ikke minst på klaver, som han selv er en fremragende utøver på, og har ved IRCAM videreutviklet samspillet mellom akustisk og computerstyrt musikk (såkalt 'live electronics').
I den omfattende verklisten fremheves tre klaversonater (1946, 1948, 1957), Structures (to klaverer, to deler 1952, 1961), Le Marteau sans maître (altstemme og 6 instrumenter, 1955), Pli selon pli (sopranstemme og orkester, 1958–62), Domaines (klarinett og seks instrumentgrupper, 1969), Répons (solister, ensemble og 'live electronics', 1981), ...explosante-fixe... (solist, ensemble og 'live electronics' 1993). Flere av ovennevnte verker har undergått omarbeidelser av komponisten.
