Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 23. april 2009. Artikkelen endret 29 tegn fra forrige versjon.

Malaysia (landingress, flagg) (bilde)

Malaysia (landingress, våpen) (bilde)

Malaysia (landingress, plasseringskart) (bilde)

Malaysia (hovedkart) (bilde)

forbundsstat i Sørøst-Asia, består av den sørøstlige delen av Malayahalvøya og av Sarawak og Sabah på Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord, Malakkastredet i vest og Sør-Kinahavet i øst. Som en enklave utenfor sørspissen ligger den selvstendige øyrepublikken Singapore. Delstatene Sarawak og Sabah omfatter til sammen den nordlige delen av øya Borneo. Sarawak grenser til Indonesia i sør, til Brunei i nordøst og til Sør-Kinahavet i nord. Sabah grenser til Indonesia i sør, Sør-Kinahavet i nordvest, Sulusjøen i nordøst og til Sulawesisjøen i sørøst. Flere øyer tilhørende Filippinene er beliggende rett utenfor østkysten av Sabah.

Malaysia er blant 6 land som gjør helt eller delvis krav på Spratly-øyene i Sør-Kinahavet.

Befolkningen er sammensatt av ulike folkegrupper hvorav de viktigste er malayer, kinesere, indere og ulike lokale grupper i Sarawak og Sabah. Malaysia har utviklet en god økonomi med en levestandard som er blant de høyere i Asia. Landet er en viktig eksportør av elektroniske industriprodukter samt av palmeolje og naturgummi. Produksjon av olje og naturgass har fått økende betydning med betydelige felter på kontinentalsokkelen.

Landet er sammensatt av flere tidligere engelske kolonier. Malayaføderasjonen ble dannet 1948 av 9 sultanater pluss Melaka og Penang, og full selvstendighet ble innvilget 1957. I 1963 ble så Malaysia opprettet, bestående av den tidligere Malaya-føderasjonen samt Singapore, Sarawak og Sabah. Singapore ble deretter utstøtt i 1965.

Navnet Malaya er avledet av sanskrit malai, 'fjell'.