Pierre Boulez, fransk komponist og dirigent. Utdannet ved konservatoriet i Paris, hos bl.a. Messiaen og Leibowitz. Fra midten av 1950-årene fikk han et navn internasjonalt som en av de førende avantgarde-komponister. Gjennom omfattende pedagogisk virksomhet har han øvd stor innflytelse på mange yngre komponister. Fra midten av 1970-tallet leder av instituttet for forskning og koordinering av akustikk og musikk (I.R.C.A.M.) i Paris.
Siden 1960-årene har Boulez hatt en lysende karriere som dirigent. 1971–74 sjefdirigent for BBC Symphony Orchestra, 1971–78 for New York Philharmonic. Spesielt må nevnes hans innsats for fremføring av 1900-tallsmusikk.
Boulez som komponist
Hans utvikling gjenspeiler de viktigste nye stilretninger etter den annen verdenskrig, fra streng serialisme og seriell musikk og kombinasjon av serielle og improvisatoriske elementer til aleatorisk musikk, se aleatorikk. Han har utviklet nye klanglige valører på tradisjonelle instrumenter, ikke minst på klaver, som han selv er en fremragende utøver på, og har tatt i bruk elektronisk og konkret musikk.
I den omfattende verklisten fremheves tre klaversonater (1946, 1948, 1956), Le soleil des eaux (sang med orkester, 1948–58), Structures (to klaverer, to deler 1952, 1961), Le Marteau sans maître (altstemme og 6 instrumenter, 1954), Pli selon pli (sopranstemme og orkester, 1958–62), Domaines (klarinett og seks instrumentgrupper, 1969). Flere av de ovennevnte verker har undergått omarbeidelser av komponisten.
