Bhikkhu, betegnelse brukt allerede av Buddha selv på de av hans tilhengere som forlot hjem og familie for å leve som omvandrende tiggermunker; senere ble bhikkhu brukt om fullt ordinerte buddhistmunker, og i denne betydningen brukes ordet i dag på Sri Lanka og i Sørøst-Asia. En bhikkhu må følge alle reglene i munkedisiplinen (vinaya), noe som fremfor alt innebærer avkall på eiendom, familieliv og seksuell aktivitet. Kontinuiteten i munkeordenens liv er et grunnleggende trekk i buddhismens historie i Asia.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 531 tegn.
