Friluftsmuseum, en særskilt type museum eller museumsavdeling med samlinger utstilt i det fri, oftest av tilflyttede eldre hus med gammelt innbo og utstyr. De fleste norske friluftsmuseer er avdelinger av større kulturhistoriske museer, som også stiller ut deler av samlingene i egne utstillingsbygninger. De har som regel også en eller flere helst ildsikre magasin- og administrasjonsbygninger. I Norge er betegnelsen folkemuseum godt innarbeidet for kulturhistoriske museer med avdelinger i friluft. Utenfor Skandinavia og hovedsakelig i nyere tid er mange museer etablert som rene friluftsmuseer, der all formidling foregår i de utstilte bygningene. Moderne friluftsmuseer søker å samle bygningene i enheter som svarer til historiske bosetningsformer, og å sikre at terreng og vegetasjon gjenspeiler forholdene på opphavsstedene i den tid de eventuelt er tilbakeført til.
Skandinavia regnes som pioner-området når det gjelder friluftsmuseer. Verdens første friluftsmuseum var kong Oscar IIs samlinger på Bygdøy kongsgård, etablert i 1881. Det var forbilde og inspirasjonskilde da Artur Hazelius i 1891 anla Skansen i Stockholm i tilknytning til det allerede etablerte Nordiska Museet. Skansen ble i sin tur mønsteret for senere friluftsmuseer i Skandinavia og resten av Europa, og «skansen» er i flere øst-europeiske språk innarbeidet som betegnelse for et friluftsmuseum. En del friluftsmuseer spesialiserer seg på bybebyggelse. Købstadsmuseet Den Gamle By i Århus hører her til pionerene. I Norge finnes mange store friluftsmuseer, f.eks. Norsk Folkemuseum i Oslo, Maihaugen (De Sandvigske Samlinger) på Lillehammer, Glomdalsmuseet på Elverum og Trøndelag Folkemuseum. Gamle Bergen er landets største friluftsmuseum med utelukkende bybebyggelse.
