Akhaia, landskap i Hellas, på nordkysten av Peloponnes. Området er fjellendt innenfor en lav kyst, gjennomskåret av en del mindre elver. Meget fruktbart landskap med produksjon av vin, korinter, oliven og frukt; saue- og geitehold. Hovedby: Patra.
I klassisk tid var Akhaia navnet på et område i det sørøstlige Thessalía og et annet på nordkysten av Peloponnes, der 12 byer var løst organisert i et forbund (dodekapolis), med Poseidontemplet i Helike som midtpunkt. Herfra kom det kolonister til Kroton, Sybaris og andre steder i Sør-Italia, men Akhaia gjorde ellers lite av seg i gresk historie i tidlig tid. Det gamle forbundet ble fornyet med Det akhaiiske forbund dannet mot Makedonia i 280 f.Kr. Det ble en ledende politisk og militær kraft i Hellas, ledet bl.a. av Aratos. Forbundet tok parti for Roma 198, men ble også redskap for gresk motstand mot Roma, inntil oppløsningen i 146. Akhaia ble da tillagt den romerske provins Makedonia, men var fra 27 f.Kr. midtpunkt i en ny provins som dekket det meste av Hellas, og hadde navnet Akhaia (lat. Achaea).
