Stengel, stengel (tverrsnitt av stengel) (bilde)
planteorgan som har til hovedoppgave å bære bladene i en gunstig stilling i forhold til lyset, og lede vann og næringsstoffer. Normalt er derfor stengelen et typisk overjordisk organ med opprett vekst. Ofte kan den være omdannet til et underjordisk organ, f.eks. jordstengel, knoll eller løk, som i første rekke er lagringsorganer.
Lengdeveksten skjer som regel i toppen. Hos gress foregår den like ovenfor hver leddknute.
Unge stengler er urteaktige og grønne, mens de eldre blir harde og treaktige. Unge stengler har ytterst et énlaget hudvev, epidermis, som beskytter de øvrige cellevev. Innenfor ligger primærbarken, som vesentlig består av grunnvev, til dels med klorofyllkorn, såkalt assimilasjonsvev. Dessuten finnes som regel en del styrkevev i primærbarken; det står ofte frem i langsgående ribber (f.eks. hos leppeblomstfamilien).
Den innerste del av stengelen kalles sentralsylinderen. Den består ytterst av en pericykel (grunnvev), deretter følger ledningsvevet og innerst margen (også grunnvev). Ledningsvevet kan være en sammenhengende sylinder eller det kan være splittet opp i atskilte ledningsstrenger, som da er omgitt av grunnvev. Hos tofrøbladede ligger ledningsvevet oftest ordnet i en ring, mens de enfrøbladede har mange, spredtstilte ledningsstrenger.
Hvor grunnvevet danner tydelige, radiære felter mellom ledningsstrengene, kalles disse feltene for primære margstråler. Hos nakenfrøede og de fleste tofrøbladede dannes et kambium i ledningsvevet mellom silvev og vedvev. Dette avsetter sekundært silvev utover og sekundær ved innover, slik at stengelen (stammen) vokser i diameter. Også i margstrålene kan det dannes kambium, slik at det oppstår en sammenhengende kambiumsylinder. Kambiet avsetter en årring med sekundær ved hvert år. På eldre stengler er epidermis erstattet av kork. Det som daglig kalles bark, svarer anatomisk til alt som ligger utenfor kambiet, dvs. kork, primærbark, pericykel og silvev.
Bladenes stilling på stengelen er alt bestemt i knoppen. Bladanleggene dannes av de ytterste cellelag i endeknoppen. De blir stående meget tett; og først når strekningsveksten kommer i gang, vil de unge bladene fjernes fra hverandre. Sideknopper som utvikler seg til grener, dannes umiddelbart ovenfor de enkelte bladanleggene.
